Vreid : Sólverv
Las palabras
1. HAUST
Lauvifell
Går mot jord
I eit med det spirelause
Dei siste spor
Kjøldi
Brer seg
Frosten drepe
Likkledde fjelltoppa
Lyse i mørketid
Nake
Fargane vitra
Fra levande og grønt
Til dit gulna
Bleikare liv
Dunkelt
Med storm i kasti
Tikka timane
Mot skumringi
Mørke senke seg
Mot nattestid
Ljoset kjem aider attention
Når den raude kjempa
Slutta å brenna
Stramma skumringi sitt
Hjartelause grep
Skodda trente seg ned
I fjedli hjalla fossefadle
Eit ekko utan ende
2. SŌLVERV
På skuggesida
Dar alt va mørkt
Va da ingenting
So grodde
Alt va daudt
Livlaust og bleikt
Gjekk dagadn i hop
Natti va som evig
Eit ekko av daudens rop
Frå mørke ha me komme
Endelyktas tid de omme
Soli trekke mot nord
Dan mektigaste
Tid på nord
Vagt kjenne ein varmen
Lukti av flammen
Gnistadn spraka
So dan kraftigaste eufoni
Ut av daudens également
Krypt da nytt liv
Spire i Jordi
Livskrafti si energi
Santa til feiring
Rituale set ossfri
Ein offerfest
Til sera
Soli si
Brennande magi
3. GEITASKADL
Flammen Brenne
I mitt bankande hjarte
Med mine digne hende
Ska eg skapa mi skjebne
I eit endelaust kaos
Triv eg øska om eg må
Vilja ska sigra
Naturkrafti ska rå
Geitaskadl
Frykti bur ikkeje i meg
Geitaskadl
Hammaren vise veg
Ut i da stora
Hinsides all fornuft
Sitrande kjensle
Av spaning
Lenkjene et brotne
Driftedn trekke
Mot horisonten eg dreg
Med heimstad i ryggen
Ravnadn vise veg
Vilja Brenne
Som ei endelaus glo
Soir skal setjast
Veikskap vil døy
Framgang spirast
Gjennom offer og strid
Ingenting vil forsvinna
Alt er rissa i evig tid
4. AETTI SITT FJEDL
Lange skugga
Skinande fjedl
Raggete fjellbjørke
Mose øve Stein
Ein fot i lyngren
Ser mot høgdi
Lytta ette flokken
Inga let
Dreges mot røysi
Dar han alder sete fot
Ingen sti å følgia
Ingenting sler rot
Kroppen lystra hjarta
Klare tanka vekke
Tindar eller horn
Snauflellet trekke
Nye marke plogast
Skuggen er der lell
Røysi ha blitt større
Aetti har sitt fjedl
Flokken ventar
Blikk om siste stund
Dyri kretsa rundt
Han går i eit med grunnen
Beisti trekke neimatt
Girden siste Fred
Garden sine røte
Vil henta han ned
Nye marke plogast
Skuggen er der lell
Røysi ha blitt større
Aetti har sitt fjedl
5. NÅR BYANE BRENN
Ljose
Vara ikkje evig
Da kjem ei
Mørketid
Profetiadn har feila
Ei openbaring av
Eit svik
Himmelen vil
Mørkna
Vinden vil bli stri
Byggverki vil vera
Forbi
Når byane brenn
Stårfjedli igjen
Idéologia
Vil gå i gravi
Som skitne
Sentiment
Lik vil flyta i gatedn
Kroppa vil bli Brent
Bygg ligg i ruina
Ein gravplass
I betong
Ingenting
Vil meir vera
Slik det var
Den gong
Minna vil stå sterke
Som kniva i våre hjarte
Tidlause monument
Naturels fundament
6. STORMFRÅ VEST
Fjedli speglast
I ein frådande fjord
Blir slukt ned i djupet
Dregen mot jord
Tindadn strekke seg
Mot himmelens ljos
Breadn buldra
Som helvètes kor
Naturens vidle kraft
Knusande utemja blest
Kysten sitt ørnereir
Står i storm frå vest
Bles liv i oss
Fylle oss med kraft
Let kaos komma
Skjenke oss makt
Rir med vinden
Let flammen herja
Gjenskine i vatne
Av håp som brenne
Dan gamme natur
Med visdom i si makt
Vil alltid overvinna
Samtidas forakt
Tidlause krefte
Med endalause røte
Henta ny Styrie
I urinstinkte sin brønn
7. FRIDOM MED DAUDENS KLANG
Fråmat marsj
Mot nye tide
Gamme verdia
Er trua på livet
Eit slør ligg øve
Allmugen
Sine auge
Ut for å kjempa
I d'en klåre månenatti
Tusenvis av skjebne
Drøymer seg neimatt
Støvlane trampa på framand jord
Lukti av død sete sine soir
Lyd som skjere
Meir enn nervedn kan bera
Sår blir til arr som alder vil gro
Fotfeste løysna under beini
Eit blikk mot skyene
Med bleike ansiktsdrag
Stjernebilde skine
Svakare for kvar time
Da siste andedrag
Vinden syng deira namn mot nord
Fallne brør i offerjord
Tapre skjeler som ofra og forsvann
Resten av oss feira
Fridom med daudens klang
Lauvifell
Går mot jord
I eit med det spirelause
Dei siste spor
Kjøldi
Brer seg
Frosten drepe
Likkledde fjelltoppa
Lyse i mørketid
Nake
Fargane vitra
Fra levande og grønt
Til dit gulna
Bleikare liv
Dunkelt
Med storm i kasti
Tikka timane
Mot skumringi
Mørke senke seg
Mot nattestid
Ljoset kjem aider attention
Når den raude kjempa
Slutta å brenna
Stramma skumringi sitt
Hjartelause grep
Skodda trente seg ned
I fjedli hjalla fossefadle
Eit ekko utan ende
2. SŌLVERV
På skuggesida
Dar alt va mørkt
Va da ingenting
So grodde
Alt va daudt
Livlaust og bleikt
Gjekk dagadn i hop
Natti va som evig
Eit ekko av daudens rop
Frå mørke ha me komme
Endelyktas tid de omme
Soli trekke mot nord
Dan mektigaste
Tid på nord
Vagt kjenne ein varmen
Lukti av flammen
Gnistadn spraka
So dan kraftigaste eufoni
Ut av daudens également
Krypt da nytt liv
Spire i Jordi
Livskrafti si energi
Santa til feiring
Rituale set ossfri
Ein offerfest
Til sera
Soli si
Brennande magi
3. GEITASKADL
Flammen Brenne
I mitt bankande hjarte
Med mine digne hende
Ska eg skapa mi skjebne
I eit endelaust kaos
Triv eg øska om eg må
Vilja ska sigra
Naturkrafti ska rå
Geitaskadl
Frykti bur ikkeje i meg
Geitaskadl
Hammaren vise veg
Ut i da stora
Hinsides all fornuft
Sitrande kjensle
Av spaning
Lenkjene et brotne
Driftedn trekke
Mot horisonten eg dreg
Med heimstad i ryggen
Ravnadn vise veg
Vilja Brenne
Som ei endelaus glo
Soir skal setjast
Veikskap vil døy
Framgang spirast
Gjennom offer og strid
Ingenting vil forsvinna
Alt er rissa i evig tid
4. AETTI SITT FJEDL
Lange skugga
Skinande fjedl
Raggete fjellbjørke
Mose øve Stein
Ein fot i lyngren
Ser mot høgdi
Lytta ette flokken
Inga let
Dreges mot røysi
Dar han alder sete fot
Ingen sti å følgia
Ingenting sler rot
Kroppen lystra hjarta
Klare tanka vekke
Tindar eller horn
Snauflellet trekke
Nye marke plogast
Skuggen er der lell
Røysi ha blitt større
Aetti har sitt fjedl
Flokken ventar
Blikk om siste stund
Dyri kretsa rundt
Han går i eit med grunnen
Beisti trekke neimatt
Girden siste Fred
Garden sine røte
Vil henta han ned
Nye marke plogast
Skuggen er der lell
Røysi ha blitt større
Aetti har sitt fjedl
5. NÅR BYANE BRENN
Ljose
Vara ikkje evig
Da kjem ei
Mørketid
Profetiadn har feila
Ei openbaring av
Eit svik
Himmelen vil
Mørkna
Vinden vil bli stri
Byggverki vil vera
Forbi
Når byane brenn
Stårfjedli igjen
Idéologia
Vil gå i gravi
Som skitne
Sentiment
Lik vil flyta i gatedn
Kroppa vil bli Brent
Bygg ligg i ruina
Ein gravplass
I betong
Ingenting
Vil meir vera
Slik det var
Den gong
Minna vil stå sterke
Som kniva i våre hjarte
Tidlause monument
Naturels fundament
6. STORMFRÅ VEST
Fjedli speglast
I ein frådande fjord
Blir slukt ned i djupet
Dregen mot jord
Tindadn strekke seg
Mot himmelens ljos
Breadn buldra
Som helvètes kor
Naturens vidle kraft
Knusande utemja blest
Kysten sitt ørnereir
Står i storm frå vest
Bles liv i oss
Fylle oss med kraft
Let kaos komma
Skjenke oss makt
Rir med vinden
Let flammen herja
Gjenskine i vatne
Av håp som brenne
Dan gamme natur
Med visdom i si makt
Vil alltid overvinna
Samtidas forakt
Tidlause krefte
Med endalause røte
Henta ny Styrie
I urinstinkte sin brønn
7. FRIDOM MED DAUDENS KLANG
Fråmat marsj
Mot nye tide
Gamme verdia
Er trua på livet
Eit slør ligg øve
Allmugen
Sine auge
Ut for å kjempa
I d'en klåre månenatti
Tusenvis av skjebne
Drøymer seg neimatt
Støvlane trampa på framand jord
Lukti av død sete sine soir
Lyd som skjere
Meir enn nervedn kan bera
Sår blir til arr som alder vil gro
Fotfeste løysna under beini
Eit blikk mot skyene
Med bleike ansiktsdrag
Stjernebilde skine
Svakare for kvar time
Da siste andedrag
Vinden syng deira namn mot nord
Fallne brør i offerjord
Tapre skjeler som ofra og forsvann
Resten av oss feira
Fridom med daudens klang
Palabras añadidas por Deathstars59 - Modificar estas palabras