1. DENNE FLORBLAASTE RUIN AV EN BRO

O gloed, o sprengkulde
Vitner tre frem
Ihjelristet sjel for den sanne gud
Jeg skal ut, jeg maa vekk, jeg vil hjem
Raknet uthult og vrengt
Bli stengt! Graa, roed
Maler den eneste doer i sikte
O digre doer
Baklengs i sadelen, oppned sloev ljaa
Sommermorgenen skimter
Et livloest plataa... Raa noed
Lengsel, den giftigste kalde gud
I menneskeskrid

Brennmerket dypt er den
Som utsoekt, utkjoert avkrok skal bli
Et ansikt synes klarere
En roest som kommer nærmere
Blaaser vinden langt vekk fra dine seil

Denne veldige struktur
Vaar grunne broenn av solskinn
Er en farkost, ymist som ilden
Som fryser den vanroekte kime
Isoedet var i rommet
Portal paa vegg, portal paa gulv
Naal ble spiker blir bolt
Det fleraarige ritualet
For aa ribbe seg sjoel
Til nidstang

En soelvborg med taarn og lanser
Et aatsel gror horn og panser
Forvridd som en veltet bauta
Fra den eneste gylne storhetstid
Horn som skal faa smake
Menneskekjoett, glimt av guder

Den natten droemtes det vestafjells
Om forbudte vingeslag i vestadrag
Og trangen til aa stupe
I ishav eller dypt i berg
Til det endelige hjem
For aa endes der bekvem
Og alle vaaknet blodige
Henrykte, hengivne


2. UTARMEDE GRUVER

Gud er nær, jeg er annensteds
kjoelig, skittent baand av skinn og bein
Jeg vet en ild, den tause storm
Et strupetak
Naar frostlendet blir for storslaatt
Som antikken vi stirrer paa
Opp steg et skip fra kjoelvannet
Det annet rike skimter der nede
Og du skal ned paa kne og fri
En enslig roest i oedemarken
Et gammel skrin
Den gamle brynje, den gamle ruin

Hoer det sies at han lever
Men han svever, over lyn
For de hvisker at han siger
Men han stiger, sjaa han sigrar

Lot deg altfor villig rive med
Lot deg altfor billig rive ned

Muldjord blid din viv, nedd paa kne og fri
Faa deg vinterkniv og vri vri vri
Saa si adjoe til alt, ja avskjed med alt
Kaste vrak paa alt, vink farvel til alt
For hver stein skal snus et liver grus
Kaste kull paa alt, ja avsted fra alt
Kom saa frem og ja meg med
Kom heropp og dra meg ned
Kom og hent meg, eg vil se
Hjerteblod med ankerklo
I bunnekko paa grensebro

Sjelen forblir dekonstruert
Avviklet er menneskehjertet
Naar begjæret er kun for vinteren
Halvdoed, halvt doedfoedt
Gravfoedt, halvt gjenfoedt
Smuldret opp er skjoldet over broennen
Gaar du lenge nok forbi, drysser du nedi
Vil du drukne deg med meg?
Kom vanvidd, kong vanvidd
Isbrebrist, Jesum Krist, kvinnelist
Gudloese droenn ifra skoger
Fadervaar smadrer skjold, stridsvogn
Og en kjempesvær engel med sverd
Til natten, ta fyr, flammenes dyr
Natten tar fyr, droemmer, svever
Flyr


3. GID SPRAKK VI

Hersker det tvil, mer skal du faa
Det lange rittet gjennom blaa flammer
Maa inn paa pinesti, syk av sannhet
Saa du aldri skal gaa deg vill
Mer skal det snoe, vil du gjoe, vil du bloe
Timesvis av ond natt i kald sko
Med glemt skatt
I vinterlig mak og av skyggeslekt
Utilgivelige kunstarter, en klo om setet
Der et askegraatt saakalt hjerte
Ei fikk trone


4. ET UHYRE AV EN KNIV

Misfarget paa vrangen
En sekk i knusktoerr elv
Blir dypfryst, brent og synket
Avsted til helvete
Helvete heller
Man drepte overhodet ingenting
Ved aa brenne annet enn
Beretninger om hvordan
Han kom seg inn i denne verden
Gjennom veggen, gjennom speilet
Gjennom veggen, gjennom kjoettet

Og han bærer i sin haand
Ett som stiller all sult
Helbredelsen og kuren
Lettelsen den ene
Den gamle, den store
Snoestorm, honning, utflod
Blodstorm, nektar, serum
Tredje og fjerde ribbein
En tom hatt som smaker fisk
En arm som pisser blod
Doedningestorm
Eliksir