1 - SØVN

Dypt i glemte skoger
Under døde grener
Hvor lyset ei slipper til
Hvor vinden jamrer i nattemørket
Og kulden biter seg fast i bakken

En dyster måne
Skinner ensomt
Ulven hyler
Ravnen flyr høyt

Det siste løv
Faller sakte ned
Og legger seg til hvile
På skogens frosne bunn

Det er her
En sorgtung sjel vandrer
Mot evigheten
Sort, stille og følelsesløs
Den endelige søvn

2 - DE GLEMTE TIDER

Det er nå
Når snøen faller tungt
Alt liv visner hen

Aldri har de drømt
Aldri har de håpet
Kun sorgen tynger

Sorte skygger
I et grått landskap
Intet lys, ingen glede
Har berørt disse mørke sinn

Over hvitkledde åser
Og i de dype daler
Evighetens mørke har falt

Hvor de mektige graner
Engang stod stolte
I tette skoger

Og tankene driver
Mot de glemte tider

Aldri vil de drømme
Aldri vil de håpe
Igjen

3 - FORFØRELSE I NATTEN

Sammensunket
Ved vannkanten
I en tåkefylt skumring
Alene, og forlatt

En varm
Og lokkende stemme
Hvisker i vinden

Slipp sorgen løs
Døden vil åpne sine armer
La ikke smerten fortære deg
La deg ikke villede

Der finnes ingen lidelse
Kun lysets omfavn
For all tid

Den siste tåre har falt

På den dunkle nattehimmel
Skimtes en lysende stjerne
Dets skinn kastes mot overflaten
Og drukner i det urolige vannet

Ditt liv blir ei et minne
Forkast alle løgner om glede
Din tid er inne