1. NEDSLÅTTHETEN

Vi alle gjemme fra det virkelig realitet...
Ute av stand til å godkjenne riktigheten...
Og ennå vi dekket den opp med rettferdig en annen skrøne...

Jeg glane i retning det det endeløs avgrunnen...
Bare igjennom selvmord kanne JEG finner redning...
og fred...
Jeg er bortkommet...
Med ikke noe...
Med ikke noe å komfort meg...
Med ikke noe å oppbevare meg hjertelig...
Med ikke noe å fortelle meg det er en ok...
Fordi denne er hva det virkelig realitet er like...
Ikke annet enn Lider og bedrøvelse...
Alle jeg anmode om er en hastig død...
Behage død komme til meg...
Komme til meg...


2. JEG ER IKKE NOE...

Smerte... smerte...
Det er det hele jeg stemning...
Meg verden er ikke annet enn innholdsrik Negativismen og Nedgangstiden...
Der nei går fri den...
Død er rett i nærheten hjørnet...
Bortsett fra jeg dont rank den...
Faktisk jeg ønske den...
Jeg rettferdig vil gjerne avreise...
Fly fjerne...
Avreise alt bak...
Jeg ha ikke noe å miste...
Jeg er bedrestilt ikke lever allikevel...
Ingen bekymrer...
Og på en måte im glad ingen does...
Fordi im ikke verdt å bli tanken om...
Jeg dont bekymre mere...
Nå rettferdig putte meg ute av meg lidelse...
Fordi jeg er ikke noe...
Ikke noe...


3. TIGGEREN FOR NEI BARMHJERTIGHET

Drepe meg
Drepe meg nå
Slit meg halsbetennelse
Kutt meg wrist. Hang meg...
Putte meg inne meg sted...
Jeg kan ikke ta denne Lidelse mere...
Det flere og flere jeg bo...
Det verre jeg bli...
Jeg nød å dø...
Jeg kan ikke ta tilværelse her over alle lengere...
Kan ikke ta denne heten...
Kan ikke ta denne misbruke...
Behage drepe meg nå...
Drepe meg


4. EN ANNEN DAG... EN ANNEN DØD...

En annen dag...
En annen død...
Det likt praksis nok en gang...
Det likt lider...
Det likt livet...
Ikke noe noen gang endre does den...
Denne er hvorfor dens meningsløs å bo...
Fordi tid bare gjentar...
Det Likt Human scum...
Det likt Forråtnelse Fysisk...
Bare det stench blir betydeligere og betydeligere...
Hating livet...
Hating Samfunnet...
Denne er hva jeg styre opp på...
human ikke noe mer enn Skitt...
Ikke aften verd licking skitten av meg skoen...
Jeg forakte denne samfunnet...
Oh hvor jeg forakte den så mange...
Å tenke å jeg Forråtnelse inne det likt sted idet de gjøre...
Jeg skrånende puste...
Idet meg vare pust blader meg kropp...
Det Mørk lyset skinner...
Er den til slutt meg tid?
Er den?