1. TIL KRIG

(Instrumental)


2. TOMME SKRITT

I drakter malt av andres øyne, vi trer ut i realitetens lys
Til evig tid vil vi leve i drømmer
Bak masker laget av andres hender vi gjemmer oss
Aldri vil vi våkne opp i virkelighetens hus
Skygger av løgner legger bakken mørk
Under deres føtter, jorda sakne visner
Tomme skritt i en verden av speil
Der vi alle er et bilde av en annen skikkelse
Uvitenhetens korstog på fremmasj, ledet av de blinde
I vår forvridde realitet hvor løgn blir sannhet, og sannheten vår tro
Hvor drømmene og virkeligheten går i ett
De falske løfter fra de stummes munn, betrodd
Med døve ører vi lytter, til enden er nådd
Tomme skritt i en verden av speil
Der vi alle er et bilde av en annen skikkelse


3. DET FALNE RIKET

De fjerne minner
Viskes ut av tiden
De sterkes sinn
Mørkner av korrupte tanker

De tapte tanker
Begravd i skammens mørke dyp
Den blinde tro
Griper rundt deres nakke

Vårt rike brant til aske
Vår jord forgiftet med løgn

En sannhetens arv
Brutt, for all tid!

De tapte tanker, det falne riket
Begravd i skammens mørke
Den blinde tro, en villedende sti
Griper rundt deres kalde nakker

Våre spor og stier
Gror igjen
Et svunnende lys
Som aldri ble tent


4. VENIRE AD NIHILUM

Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender

Fanget i forvirrelsens bur
Lenket til bakken
Av usynlige bånd

På evig flukt fra en evig krig
I sinnets flammer du sakte brenner

I ditt eget hode du løper blindt
Over dødens sletter du legger din ferd

Dit forgiftede blod renner sakte igjennom dødens evige elv
I fortapelsens hav du svømmer alene i dine tårer

Livet ebber ut av ditt forddømte sinn
De fjerne stemmer tar farvel
På den evige reise til de ukjente land
Du drar alene

I bunnløse brønner du sakte faller
Dine forpinte skrik aldri toppen når
Livets vei med smerte og sorg
Ender stille i brønnens bunn!

Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender


5. SORGEN

Den tid som var, forbi
Monumentet som sto, ruiner
Riket som var, borte
Alt... Glemt

Sorgen... Den byrd så kald
A bære

Avskjeden... så tung
I evigheten, vi møtes


6. INN I EVIGHETENS FORTAPELSE

Kulden la seg omkring
Mine mørke tanker
De dystre minner
Om tider så grå

Frosne øyne blindet av lyset...

Mørke skikkelser taler til meg
På ukjente tungemål
Leder an
På dødens vei
Aldri
Skal vi huskes...

Under Månens lys vi alle råtner
Av lysets forpestelse
Igjen vi dør...
Inn i evighetens fortapelse!


7. VINTERENS FAVN

Tunge pust i vinterens favn
Et håp, et lengselens skrik!
En uhørt bønn, benektet av Han
En skikkelse bygd av forakt

På sin herres trone han skuler
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekrefter hans tvil
Bønnen vil aldri bli svart!

De tomme rom
Omringet av
De bleke vegger
Så nakent og kaldt
Kvelende mørke rundt hans livløse kropp!

Hengende fra treet
Produktet av den falske tro
Sakte mot porten
Den falne går

På sin herres trone han skulte
Med øyne bygd av løgn
Mørke skyer, bekreftet hans tvil
Bønnen ble aldri svart!


8. FORSVUNNET

Hungeren etter det evige
Fortærer deg
Den tørst etter visdom
Tapper ditt legeme

Over sårede du vandrer
Med hode høyt hevet
Den evne til å se
Forsvunnet

Låst inne
I ditt eget skall
Uvitenhet om det fremmede
Arrogansens kraft
Drar deg ned i helveds mørke

Den evne til å se
Forsvunnet


9. INN I TAAKEN LYSET FORSVANT

Ulmende mørke
Rundt Forlatte Skoger
Som et mørkets teppe
Omkring en frossen sjel
Fylt av Tomhet

Nattas kalde vinder
Blåser ut livets lys
De evige vintre
Tilbake er kommet

En fallen kriger
Fra livets kamp
De iskalde vinder
Hvisker mitt navn

På de mørke trær jeg ser
Ved de mørke skoger jeg står
Og som i de gamle tider
Ser jeg i Taaken lyset forsvant