1. PRELUDIUM: SORG

(Instrumental)


2. KAPITELL I: VINTERENS PRINS

Kulden har lagt seg, og natta er lang.
prinsen synger sin svanesang
Vinterens prins! (vinterens prins!)
Frosten blir stukket i kjøt som ein kniv
den Østnorske tundra tar nok et liv
Vinterens prins (Vinterens prins)
Ugh

Så åpnes sorgens saga
Så endes nok et liv
Her oppe på verdens topp
Nok et offer for kuldens kniv

Hans sinn var tungt av sorg og smerte
Han søkte trøst i en grav av is
Og vi sees i helvete!

Far, mor, søster og bror
Jeg er for kald og min sorg er for stor
Vinterens prins! (vinterens prins!)
Med ånde som frostbitt, og iskalde hender
Vil jeg se på nært hold hvordan verden ender
Vinterens prins (Vinterens prins)

Så åpnes sorgens saga
Så endes nok et liv
Her oppe på verdens topp
Nok et offer for kuldens kniv

Mitt sinn var tungt av sorg og smerte
Jeg søkte trøst i en grav av is
Og det svei så jævlig!


3. KAPITELL II: ELVENS PRINSESSE

Det var kald november og regnet falt tungt
I skogen, et hjerte så svakt og så ungt
Hun var på flukt!
Hun hørte fottrinn i lyngen
Og hun begynte å springe
For hun skulle aldri mer tilbake til han
Nei!
Hun ville heller dø!

Skogen var iskald og stien var sleip
Den unge prinsessen snublet og sklei
Og det svei så jævlig
Et hus skein varmt under himmelens hvelv
Men forran det fosset en rasende elv
Men hva valg hadde hun?
Hun løp
Men før hun kom frem, så kjente hun kniven hans
I ryggen!
Hun falt på kne og begynte å be
Og han kom frem fra mørket!

Han grep henne i håret og slepte henne til elvens kant
Tok kniven i hånden og skar over hennes hals
Han hev henne i elven, og strømmen tok henne

Mamma jeg fryser
Lykken og livet var visstnok verken mitt eller ditt
Et nytt liv i slør og svart
venter meg
For hevn kommer ikke fra oven
men nedenfra

Og strømmen tok henne!
Så lyder Sorgens Saga!


4. KAPITELL III: DEN KVALTE KONGEN

Lenge leve kongen!
Vår historie ender i blod
Om du ikke tror på spøkelser
Så legg fra deg alt av din tro
Og hør hva som skjedde med
Et helt vanlig selvmord

Han satt på sin trone av harm
I huset av jern og vonde minner
Arr over hele hans arm
Hans hode er tungt, og rommet spinner
Mørke visjoner om hva han har gjort
Tryglet og ba han velge livet bort

Og tiden er her!
Han tok sin kniv
Satte den mot armen sin og tok et riv
Å blø i hjel
Kanskje det kan redde min forbannede sjel

Åhåhå, nei!
Her ska da meira te!

Han tente på huset og hang opp et tau
Der skal han henge tildess han er dau
Han strammet så løkken rundtom sin hals
Klar til å danse bøddelens vals
En sånn mann fortjener en skjebne så grim
Han sparket ifra, og så verden bli dim

Hans forpestede blod fløt ut over gulvet
Hans kullsvarte sjel forlot hans kropp
Helvetes flammer brant hans føtter
Og det svei så jævlig

Åhåhåhå nei!
I et stikk av frykt
Trakk han sin kniv og skar seg løs
Men tauet forholdt seg stramt
Og rommet ble kaldt som is
Svart vann dryppet fra taket
Og luften ble full av skrik og latter

Og med sitt siste åndedrett
Hvisket den dødsdømte
«Så ender Sorgens Saga»
Så ender Sorgens Saga!