1. SORTE MENN

Hard asfalt glinser i regnet.
Dunkle lys tegner skygger på meg.
Driv, drivende full og aleine.
Går på kne i søle å stein.

Sorte menn i hodet igjen

Ikke vekk meg la angsten få sove.
Ikke legg lyset på meg.
Jeg blir i mørket til jakten er over
Drukner tanker på djevelens vei.

Sorte menn vandrer igjen
Sorte menn våkner igjen

Grå morgen kråkene hyler
Slår knute jeg må finne fred
Redd skjelvende kropp gir etter
Søker dekning, venter et skred

Sorte menn i hodet igjen
Sorte menn våkner igjen
Sorte menn i hodet igjen
Sorte menn våkner, våkner igjen


2. FORDI

Fordi du er fylt med hat, fordi du låner meg av din ild
I drømmene lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein

Fordi du er nattens barn, fordi du låner meg av din tid
I hvert åndedrag lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein

Det liv, det endeløse raseri
Hva vi er sløves ned til det glemmes

Fordi du er nattens barn, fordi du låner meg av din ild
I hvert åndedrag lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein
Tørke blir til regn, lammet som en stein
Som en stein


3. ENGLEBARN

Dører åpnes knirkende, øyne stirrer kaldt.
Med tunge spark og herrens ord, tukter den et barn.
Frådende slår denne djevel ned, fyller salt i sår.
Frådende slår denne djevel ned.

Himmelen er glødende, angsten griper alt.
Letende i blinde han, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv mot død, et englebarn.

Tårer leger ingenting, årene de går.
Formet av sin skaper, knuser det han sår.
Svake skrik vekker dragen, kjenner flammene.
Svake skrik vekker dragen.

Himmelen er glødende, smerten griper alt.
Letende i blinde, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv mot død, et englebarn.

Stille fanges hatet, som mange bekker små.
Vokser det i mørket, med maske utenpå.
Bare brister og renner ned, fyller sjøene.
Bare brister og renner ned.

Hjertet banker svakere, angsten griper alt.
Letende i blinde han, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv, en død, et englebarn.


4. FRI

Se meg, ikke gå.
Minner glemt igjen.
Spor og skygger av deg og dem,
Som ga meg håp og tro om trygghet i en havn.
Jeg kjøles sakte ned,
Håper kulde kveler savn.

Jeg er fri som fuglen
Fri som fuglen

Se meg, prøv og forstå.
Født av sort, kald jord, en spire kan bli stor
En fantasi, en satans lykkeeksplosjon.
Lar stemmer slippe inn
I min sovende demon

Jeg er fri som fuglen
Fri som fuglen
Fri som fuglen
Fri som fuglen

Føl meg, forstå.
Total maltraktert, har aldri eksistert
En liten gnist, satte vingene i brann.
Usynelig som en dråpe
I et hav av sand.

Jeg er fri som fuglen
Fri som fuglen
Fri som fuglen
Fri som fuglen

Vinger vil de bære meg?
Utenfor svever jeg
Fanget i en drøm
Er kjærlighet lik løgn

Fri... fri...


5. UTAKT

Lik sirene sang, vakker, vill.
Lunt som sommerregn, legger hun til.
Øyne fanger dyret danse, smygende inntil hans ben.
Stjeler sjelen går i transe, hviskende rundt hver en Gren.


Tegner tåke puster vind, mystisk mørk.
Duftende av syrin, alt og ingenting.
Øyne fanger dyret danse, ord i natten trenger inn.
Skaper drømmer går i transe, blodet koker og han svever.


Hun vender seg så han kan se, et slør av stjerner faller Ned.
Et dyr i en gudinnes drakt.
Alt går i utakt.


Varme, varme bølger velter hans indre, to lys blir en Flamme, smerten er lindret.
Smeltet, smeltet som sten i en fjellkatedral, de er Naglet til livet som skjebnen dem gav.
Som skjebnen dem gav.


Hun vender seg så han kan se, et slør av stjerner faller Ned.
Et dyr i en gudinnes drakt.
Alt går i utakt.
Alt går i utakt.
Alt går i utakt.
Alt går i utakt.


6. HVIS

Hvis ingen døde, var alt dødt.
Hvis det ikke var mørke, ville stjernene aldri bli født.
Hvis ingen kunne sørge, ville aldri lykke ses.
Hvis alle var gode, ville ondskap aldri brytes ned.


Du føler alt jeg ser, jeg kan aldri.
Du vet at vi kan aldri vinne.


Hvis ingen døde, var alt dødt.
Hvis det ikke var guder, ville drømmene aldri bli født.
Hvis ingen kunne gråte, ville aldri sjelen ses.
Hvis alt var evig, ville døden bli så levende


Du føler alt jeg ser, jeg kan aldri.
Du vet at vi kan aldri vinne.
Du føler alt jeg ser, jeg kan aldri.
Du vet at vi kan aldri vinne.


Se meg nå, jeg lever, jeg eksisterer
Se meg nå, jeg er!


Hvis ingen døde, var alt dødt.
Slaver av livet, fra det sekund vi ble født.
Fanget i en trance, lenker rundt anklene.
Prøver å flykte, det finnes, det finnes ingen dør!


Du føler alt jeg ser, jeg kan aldri.
Du vet at vi kan aldri vinne.
Du føler alt jeg ser, jeg kan aldri.
Du vet at vi kan aldri vinne…


7. ILD & REGN

Hun gråter, salte tårer i sin favn.
Født som en engel, hun vil bare leve ut sitt savn.
En gammel bok i en mørk krok, åpner denne sorte sjel for Alle verdener.
To skritt fram ingen vei tilbake
Hun vil bare leve, hun kan ikke leve.
Hun vil bare leve!


Alt hva hun ser, alt hva hun rører er meg.
Hun er ild og jeg er regn.


Et indre, ikke hvit men sort som kull.
Fra glemselens avgrunn, ledes hennes hjerte ut på et Stup.
I ondskap, hat og apati, forsvinner all kjærlighet for Dette livet.
To skritt fram ingen vei tilbake
Hun vil bare leve, hun kan ikke leve.
Hun vil bare leve!


Alt hva hun ser, alt hva hun rører er meg.
Hun er ild og jeg er regn.
Alt hva hun tar, alt det hun føler er meg.
Hun er ild og jeg er regn.


Så kommer natten, svake glør ebber ut det er slutt.
To skritt fram ingen vei tilbake
Hun vil bare leve, hun kan ikke leve.
Hun vil bare leve!


Alt hva hun ser, alt hva hun rører er meg.
Hun er ild og jeg er regn.
Alt hva hun tar, alt det hun føler er meg.
Hun er ild og jeg er regn.


Hun er ild og jeg er regn.