1. FROST

(Instrumental)


2. VIKING METAL

Heimdallr heitir einn áss;
Hann er kallađr hviti áss;
Hann er mikill ok heilagr;
Tennr hans váru af gulli;
Hestr hans heitir gulltopr
Hann býr par ei heitir
Himinbjörg viđ bifröst
Parf hann minna svefn en fugl;
Hann sér jafnt nótt sem dag hundrađ
Rasta frá sér;
Hann heyrir ok pat er gras vex á
Jörđu eao ull á sauđum,
Ok allt pat er hærra lætr.
Hann hefir lúđr pann er
Gjallarhorn hetir,
Ok heyrir blástr hans i alla heima.


3. LOKE

Latter gjaller gjennom natten
Aftenstjernenlyser over Midgard
Ondskap sammenfiltrer i narket
det ordnede kosmos' fiende her frem

Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover

Takk gråter ei lunge tårer
For taper av solens vakre sonn
Men hoppen i skagen underkaster seg
For tiltankevinning av Fosterbrors gunst

Loke, Fåbautes sønn, Logners far
Født av jard, ubundet av lover

Laksen glir i fossen
Ornen seiler med vind
Hammer knaker i jotunskalle
Jordens indre spruter ild

Latter, svik, skjønnhet og forakt
Æsers beskytter og jotners fører


4. FENRIS

Glem alle lover, all orden og fred
Kaos er alt; ingen tid eller sted
Nå når akt lys og liv tar slutt
Når vinden nå dreper.. Lenkene er brutt!

Tiden er kommet
Som nornene forutså
Intet varer evig
Slaget på Vigrid skal stå
Det finnes ingen brødre
Det finnes ingen sterke hånd
Det bundne raseri er løs
Indre kulde er fri
En elv av fråde
Er tørket ut
Ulvens kraft, det dunkle hat
Ser ikke lenger en grense
Ty, Din hånd for fred du gav
Men de siste sår kan fred ei lindre

Angrboda med rette
Bar sitt navn
Med Lanvøus sønn hun avlet frem
Angst, hat og død
Et varselskrik i mørket
Bergets røtter, Bjørnesener
Kvinneskjegg, kattetrinns lyd
Pust fra fisken, fuglens spytt
Temmede krefter fra svunnen tid
Haldt Vår ulv lenket
Men ei til evig tid

Fenris er løs!

Nå er vår visdom
Slukt av gammelt hat
De ni skritt er fullendt
En ny vei er lagt


5. FORGOTTEN

Hvor stillheten er øredøvende her inne
Hvor rossene aldri visner, da de aldri blomstret
Her fant solen aldri frem
Selv mørket snur i døren

Intet håp, ingen frykt
Et hav av tårer som aldri rant
Morgendangen bringer bud om åpnede sår
Lyset invaderte det endeløse mørket

Den klareste farge blir dim om natten
Gaten er tom og leder ingensteds
Et strik som skar, men ingen hørte
Hvem bryr seg? Vi kan alle bli fri

"I morgen er en ny dag,
Men det var også i dag...
...Blott den ene frykten kjennes
Frykten for lyvet"

Sovnet inn, i ei blodrødt pledd
To døde øyne stirrer tomt
Fra en sjel som ble nekter født
Døden hilset den som lyvet glemte


6. HEIMDLLR

Heimdallr heitir einn áss;
Hann er kallađr hviti áss;
Hann er mikill ok heilagr;
Tennr hans váru af gulli;
Hestr hans heitir gulltopr
Hann býr par ei heitir
Himinbjörg viđ bifröst
Parf hann minna svefn en fugl;
Hann sér jafnt nótt sem dag hundrađ
Rasta frá sér;
Hann heyrir ok pat er gras vex á
Jörđu eao ull á sauđum,
Ok allt pat er hærra lætr.
Hann hefir lúđr pann er
Gjallarhorn hetir,
Ok heyrir blástr hans i alla heima.


7. VETRARNATT

(Instrumental)


8. HORDALENDIGEN

Bølgene skærer som en tidens kniv
På de glatte svaberg som ennå står
To øyne skuer utover de hav
Som i fordums tider bar hans slekt til heder

Et stille sinn lengter
Etter atter å heise seil
En sverdram hungrer
Etter nidmanns strupe

En bortglemt skatt er nå gjennfunnet
Båret ut fra Midgards mørke
Den kraft skal aldri mer forsvinne
Den voktes av en mann fra Hordaland

En sorgtung natt er snart over
Et fordums minne lyser opp
En vind blåser støv fra et gammelt sverd
To ravner varsler hans komme

Solen går ned i vest
Han løfter sitt stolte ansikt
Han skuer mot Nordstjernen
Mannen fra Hordaland


9. JOTUNBLOD

Bunnløst svelg, Ginnungagap
Endeløst mørke fø Tiders Morgen
Kulderikets elleve elver frosne
Frosttåke brer seg vidt utover
Gufset fra Nivlhel i Nord
Fyller det mektige gap
Slikkende tunger av ild fen Sør
Kokende, boblende eiter

Alt liv har sitt opphav i en kilde av
Jotunblod
Ditt sinns eget onde indre;
Jotunblod

Strommer fra Hvergelmes Kilde
forenes med kvalmende eiterdråper
Den Første, alle slekters Far
Skart av de To Elementar
Med seg selv han avlet
Vine stolte fedre
Vir Urkrafts dype rotter
Med energi fra feets fire elver

En kniv gjennom mørket
Et skingrende skrik
Et blekt ansikt fråder
Han vandrer stolt over Ymer's knokler

Alt liv har sitt opphav i en kilde av
Jotunblod
Ditt sinns eget onde indre;
Jotunblod

Oni en søker all Midgards viten
Om den kloke Volve svinger sin stav
En unagår ei sitt opphav
Urkraftens kaos, Jotunblod


10. WOTAN

Nakent, øde landskap
Veldige sletter fører til havet i Vest
En nordlig vind feier over døde skrotte
En fremmed har trædt inn på
Vikingenes Enemerker

Dø ei på sotteseng, feige niding !
Trek sverd, kjemp med Krigers Gud
Wotan!

Vi skal kjempe til vi ser Bifrost
Vi skal kjempe til Heimdal blåser i Gjallarhorn
Vi skal kjempe for åre Enemerker
Vi skal kjempe med Krigers GudØ
Wotan!

Dø ei på sotteseng, feige niding !
Trek sverd, kjemp med Krigers Gud
Wotan!


11. THE FREEZING MOON (MAYHEM COVER)

Everything Here Is So Cold
Everything Here Is So Dark
I Remember It As From A Dream
In The Corner Of This Time

Diabolic Shapes Float By
Out From The Dark
I Remember It Was Here I Died
By Following The Freezing Moon

It's Night Again, Night You Beautiful
I Please My Hunger, On Living Humans
Night Of Hunger Follow It's Call
Follow The Freezing Moon

Darkness Is Growing, Eternity Opens
The Cememtary Lights Up Again
As In Ancient Times
Fallen Souls Die Behind My Steps
By Following The Freezing Moon