Enslaved (NOR) : Eld

Black Progressif / Norvège
(1997 - Osmose Productions)
En savoir plus

Les paroles


1. 793 (SLAGET OM LINDISFARNE)

Åretak hørtes,
vakre langskip fosset frem
Som en vind fra nord, kom våre fedre i land
Horder, Ryger og Egder,
samlet til felles strid
Staute menn uten frykt
Sverdslag knuste kristmanns skalle

Lenge herkset vi, Nordens konger
Mange slag vi vant ved Midgards strender
Men, sveket av våre enge,
ble vi tvunget ned i kne
Når vinden nå igjen jager,
vender tankene omsider hjem
Vi skal reise oss i vår prakt
Sannelig skal kvitehorden skjelve

"Vi falt som menn
Derfor døde vi ei hen
Veik er den som fiender elsker
Svik ei ditt opphav"


2. HORDALENDINGEN

Bølgene skærer som en tidens kniv
På de glatte svaberg som ennå står
To øyne skuer utover de hav
Som i fordums tider bar hans slekt til heder

Et stille sinn lengter
Etter atter å heise seil
En sverdram hungrer
Etter nidmanns strupe

En bortglemt skatt er nå gjennfunnet
Båret ut fra Midgards mørke
Den kraft skal aldri mer forsvinne
Den voktes av en mann fra Hordaland

En sorgtung natt er snart over
Et fordums minne lyser opp
En vind blåser støv fra et gammelt sverd
To ravner varsler hans komme

Solen går ned i vest
Han løfter sitt stolte ansikt
Han skuer mot Nordstjernen
Mannen fra Hordaland


3. ALFABLOT

Bring frem ditt offer
Vinteren kan lett bli lang
Vis dem ære
Frøys undersåtter
La blodet renne
Over hans stolthet
Til de er begjæret
For vår prakt og vår grøde

Vred blir vår konge
Hvis ei vårt løfte blir holdt
Skral blir den avling
Som ei er blitt sådd

Spill ei det beste blod
Sterke sønner fødes ei i overflod

"Kloke volve når skal jeg få se, Grøderike enger"
"Når skal jeg igjen få føle, Frøyas myke hender"

Døden kommer fort
Om en ikke ærer
Folket der under
Vaneguders frender
Bring fram
Den hellige Galte
Så solen ikke slukner
Så vi fremdeles kan ånde

Vi ønsket ei å dø
Vi ønsket ei å vekke
De eldstes harme
Bring fram den hellige Galte

Spill ei det beste blod
Sterke sønner fødes ei i overflod

"Kloke volve når skal jeg få se, Grøderike enger
"Når skal jeg igjen få føle, Frøyas myke hender"


4. KVASIRS BLOD

I gammel tid hersket det en krig
Mellom de hellige slekter, baner og æser
Da freden kom, ble guddommene forent
Opp fra et kar med spytt steg Kvarsir

"Vis blir den som drikker av mjøden,
Kvarsis blod, men ei den som drikker
Av den spillte mjød som dryppet fra
Falkens ham"

Kvarsir, hvis skalders far han var,
Ble tatt av dage av dvergehender
Av Kvarsirs blod lagde de skaldemjøden deh hellige drikk
Fjalar og Galar myrdet en gang Gilling jotun,
Suttungs far
I Sinne krevde Suttung mannebot
Kvarsir blod ble Suttungs mjød

Ut fra Valhall flasket Grimne
Kledd opp i falkens drakt
Til Jotunheimen og Nitberg
Bauge bie narret og Gunnlod sveket

Ut fra Nitberg falken fløy
Omsider skulle Kvarsir hjem,
Men da mjøden forsvant ble Suttung vred
Ut han styrtet i ørneham

Akk, måtte Grimne slippe dyrebar last
Slik ble de falske skalder skapt
Falken fløy hjem til sin borg
Og suttung inn i Tjalves flamer


5. FOR LENGE SIDEN

Lovsanger ble sunget
Den gang folket fremdeles var stolt,
I de svundne tider,
For lenge siden

Så kom pesten
Pesten fra sør
Svik og vranære
Forpestet våre sinn

Den sterkes lov ble glemt
Men forsvant ei
Under et lag av tusen års svik
Ulmer den norrøne tanke

Kjemp! La ei din kraft forgå
Vår morgen skal også bli vår kveld

De brente våre hov
De drepte våre menn
Vi skal ta tilbake
Det som engang var vårt

Kjemp! Fornekt et ditt sinn
Vår morgen skal også bli vår kveld

Vi skal igjen synge
Lovsanger fra fordums tid
Slik vi gjorde i de dager
For pesten kom
For lenge siden


6. GLEMT

Hvor stillheten er øredøvende her inne
Hvor rossene aldri visner, da de aldri blomstret
Her fant solen aldri frem
Selv mørket snur i døren

Intet håp, ingen frykt
Et hav av tårer som aldri rant
Morgendangen bringer bud om åpnede sår
Lyset invaderte det endeløse mørket

Den klareste farge blir dim om natten
Gaten er tom og leder ingensteds
Et strik som skar, men ingen hørte
Hvem bryr seg? Vi kan alle bli fri

"I morgen er en ny dag,
Men det var også i dag...
...Blott den ene frykten kjennes
Frykten for lyvet"

Sovnet inn, i ei blodrødt pledd
To døde øyne stirrer tomt
Fra en sjel som ble nekter født
Døden hilset den som lyvet glemte


7. ELD

Føydd i flammar i tida før tid
I muspellheimens gneistrande famm
Føydd til sjelas djupaste mørke
Før Audhumla urmor vakna

Når augo lyser av eit hat
Eldre enn gudar og menn
Då ser ein muspells ljos
Som ikkje mann kan temja
Den eldste kraft vil me aldri skjøna
Djupt ned i eldriket vil mann aldri rå

Sterkare enn daudens grep
Mektigare enn nomenes ljos
Klokare enn Fimbul-Tul
Meir svikfull enn Fårbautes son

Det som ein gong bar fram liv
Og gav oss vår Moder Jord
Skal venda attende i Surts flammar
Vår lekam skal brennast ved Ragnarok
Våre sjeler bindast i Frost og Eld

paroles ajoutées par Obskur - Modifier ces paroles