1. SORT - HVITT

I sort og hvitt går hun og han.
Deres celle og seng er like trang.

Fingre i hans øyne, ber ham se på ny.
Fot på hennes vinger ber hun om og fly.

Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad.
Kjenner tyngden knuser den.
Ser de holder fast, pines overalt.
Perforerte hjerter.

Tårefylte taler og kling i glass.
Forevig illusjon, når lykke møter hat.

Kniven i hans rygg, ber ham gå på ny.
Øyne i en annen, ber henne om å fly.

Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad.
Kjenner tyngden knuser den.
Ser de holder fast, pines overalt.
Perforerte hjerter.

Legger hånden sin i hans, spinkel som et blad.
Kjenner tyngden knuser den.
Ser de holder fast, pines overalt.
Perforerte hjerter.


2. LEKENDE

Høyt opp i sky, hun ser et glimt av en drøm.
I slørete øyne alt virker så skjønt.
Når lyset forsvinner, angst blandes med natt.
Det knuses i biter alt hun har hatt.

Hun svever i glede, hun ser månen gå ned.
Fanget i gaten så berusende.
Når tankene mørkner, sjel blandes i natt.
Det knuses i biter alt hun har hatt

Ser at du leker i gatene igjen.
Asfalterer det vonde i deg selv.
Du er så vakker sart en egen art.

Høyt opp i sky, hun ser et glimt av en drøm.
I slørete øyne alt virker så skjønt.
Når lyset forsvinner, angst blandes med natt.
Det knuses i biter alt hun har hatt.

Ser at du leker i gatene igjen.
Asfalterer det vonde i deg selv.
Du er så vakker sart en egen art.
Jeg ser at du leker i gatene igjen.
En skikkelse former seg i deg
Du er så vakker sart en egen art.


3. SLUTTEN KALLER

Kroppen lutet, alt håp er visnet.
Alt er tapt, alt er mistet.
Valget tas, slutten kaller.

Broen sier hopp, men han blir.
Vann sier kom, men han står.
Vind presser på og han glir.
Slukes

Ser i speilet, synet svikter.
Slår i veggen, gråten brister.
Valget tas, slutten kaller.

Broen sier hopp, men han blir.
Elven sier kom, men han står.
Vind presser på og han glir
Grumset, slukes hans liv

Broen sier hopp, men han blir.
Elv sier kom, men han står.
Vind presser på og han glir
Slukes.
Tiden står.
Dine ventende år.


4. URBANT HELVETE

Vi kler oss nakne i panser og jern.
I rustning er menneske som undrende barn.

Tvinges i skallet så hardt og kaldt.
I fattig tro at trygghet er alt.

Ser du oss, det er deg
Urbant helvete, så fargeløst det sender oss i dvale.

Vi legger oss redde bak dører av stål.
Frykt låser menneske i tomhetens tegn.

Tvinges i skallet så hardt og kaldt.
I fattig tro at trygghet er alt

Ser du oss, det er deg
Urbant helvete, så fargeløst det sender oss i dvale.

Vanvidd fryser, bølger i betong, skjelver i oss alle.

Tvinges i skallet så hardt og kaldt.
I fattig tro at trygghet er alt.


5. TRANSIT

Larmen spiser den stille ro.
Haster videre på ryggen til sine spor.
Svakt belyste katakomber, brer vemmelse inn.
Øyne i kroken viser deg nålen sin.

Lever et liv i transitt.
Krever et liv i transitt.

Dresser i en eim av parfyme og lær.
Noen kommer noe går, aldri stille står her.
Mor og barn, klakkende heler og skrik.
I en kube med slaver av klokke og tid.

Lever et liv i transitt.
Krever et liv i transitt.

Menn i hetter vandrer i verden sin.
Flittige hender som tegner sitt anarki.

Lever et liv i transitt.
Krever et liv i transitt.


6. ET MENNESKE

De gode, rene av hjerte som ville og våget mest.
Rolig tok de avskjed, en etter en gikk de ned.

Et menneske.

Sanseløse styrer verden, en flokk blir alltid igjen.
De u-unnværlige flinke, livets nest beste menn.

Et menneske, menneske.

De ga sine liv for deg og meg, de bringer solen innenfra.
Der stjerner blør
De lar sine sanser se, oss endeløst utenfra.
Der stjerner blør

De beste blir malt til støv, sopt vekk av vind og sjø
De blir aldri vår fremtid, de beste har nok med og dø.

Et menneske, menneske.

De ga sine liv for deg og meg, de bringer solen innenfra.
Der stjerner blør
De lar sine sanser se, oss endeløst utenfra.
Der stjerner blør

Et menneske...

De ga sine liv for deg og meg, de bringer solen innenfra.
Der stjerner blør
De lar sine sanser se, oss endeløst utenfra.
Der stjerner blør


7. STORM

Uten å se deg, vet jeg alt du gjør.
Vet mer enn sol kan se, bak din dør.
Vet at en slangetunge er skåret opp med kniv,
Hvis du kan.
Kom ikke nær mitt liv.

Storm, storm, storm

Uten og høre, vet jeg hvor du er.
Hviler i aske lik en glo som venter.
Vet du ligger, lengter etter meg.
Hvis du våkner, faller jeg

Storm, storm, storm.

Kjenner du storm, føler du storm.

Uten og føle, din styrke kjenner jeg.
Opp fra dypet stiger du
Mot meg.

Storm, storm, storm

Storm, storm, storm


8. SAMME HVA

Byens glemte menn og kvinner,
Låst i stol og glass i hender.
Det gyllne fordamper som drømmer,
I hodesørpe de lever.

Samme hva, at de brenner.
Samme hva, når tåken lukker seg.
Samme hva, om livet ender.
Samme hva, det går bare en vei.

Byens gamle menn og kvinner,
Låst i seng og hender bundet.
En svunnet kilde tørker,
I skitt til døden er funnet.

Samme hva, at de brenner.
Samme hva, når tåken lukker seg.
Samme hva, om livet ender.
Samme hva, det går bare en vei

Byens unge gutter og jenter,
Låst i rus og sprøyte i hender.
Tar inn alt som lar dem sveve,
Vil ikke, kan ikke orke å leve.

Samme hva, at de brenner.
Samme hva, når tåken lukker seg.
Samme hva, om livet ender.
Samme hva, det går bare en vei


9. RETT

Fire hjul gnisser i steingulv.
Lille jamrer sutrende slem.
Det stimler rundt hylle og disker.
Slagne menn svetter seg frem.

Forstå ham...

Rett, inn på linje, pisken kaller.

Det ringer, en stemme i røret.
Skarp, syrlig kommando i øret.
Det glefses og tales i kode.
Det sprenges i panne og hode.

Ønsker seg en stille lund som hviler, senker ham i ro.
Tenker seg et langt sekund som hviler, lar ham finne ro.

Rett, inn på linje, pisken kaller.
Rett, rett, inn på linje, pisken kaller.

Drømmer om den grønne eng som svaier, senker ham i ro.
Tenker seg et evig hav som bølger, lar ham.

Rett, inn på linje, pisken kaller.
Rett, rett, inn på linje, pisken kaller.

Rett


10. DANSER

Hører stemmer i hodet.
Lager lyder som vrenger.
En sannhet forvitrer.
Brølet vekker verden.

Danser i ditt sinn, brer negler ut.
Sannheten vrenges.
Danser i ditt sinn.
I tiden står, dine ventende år.

Ser sorgen i øyet.
Det stikker innenfra.
I margen det klemmer.
Brølet vekker verden.

Danser i ditt sinn, brer negler ut.
Tåken revner.
Danser i ditt sinn, i tiden står.
Dine ventende år.

Dine ventende år.

Kulisser de smelter.
En drøm som forsvinner.

Danser i ditt sinn, brer negler ut.
Tåken revner.
Danser i ditt sinn, i tiden står.
Dine ventende år.
I deg selv, i sjelens hus.
Sannheten vrenges.
Danser i ditt sinn, i tiden står.
Dine ventende år.


11. BETONG

I jord og stein går kloen,
Store rifter i plassen.
Så uvirkelig å se.
Brøl fra ekstreme maskiner,
Det hamres, skytes og limes.
Så uvirkelig å se.

Kom og fyll min verden med betong.
Pump mitt hull i hode med betong.
Legger lag i skoger i betong.
Ta oss alle sett oss i betong.

Meter på meter det kaprer,
Areal og mengde sluker.
Så ufattelig å se.
Der sitter mannen på benken,
River og sliter i lenken.
Så ufattelig og se

Kom og fyll min verden med betong.
Pump mitt hull i hode med betong.
Legger lag i skoger i betong.
Ta oss alle sett oss i betong.

Ta meg, legg min verden i betong.
Pump min sjel og hylster i betong.
Støp oss alle, riss vår fremtid i betong.
Ta oss alle sett oss i betong.


12. DERE SOM STAR

Dere som står i mengder.
Dere som trykker den ene ned.
Dere som leker herre og slave.
Dere skal kjenne vrede tilbake.

Hevnens klinge skarp.
Raseriets makt.

Dere som lever av tårer.
Dere som vokser og gledes av det.
Dere som truer og spytter og plager.
Dere skal rives fra grunn og ned.

Hevnens klinge skarp.
Raseriets makt.

Alt som var galt har nå falt til jord.
Nå flyter hat setter spor i blod.

Dere som river i stykker.
Dere som knuser og lever av det.
Dere som aldri bygger det gode.
Dere skal lide i hode og sjel.

Hevnens klinge skarp.
Raseriets makt.

Hevnens klinge skarp.
Raseriets makt.

Alt som var galt har nå falt til jord.
Nå flyter hat setter spor i blod.