1. EN FORGANGEN TID

Vår metafysiske virkelighet er gått tapt
Gudene er en død myte i manns liv
Står som evhemeristiske symboler
Ikke lenger som en milepæl i våre hjerter

Mennesket har banet vei for ny tenkningen
Slaves og den uverdiges dumskap
Skal vi glemme og la det bli
En forgangen tid?

[English translation:]

[A bygone time]

Our metaphysical reality is lost
The gods are a dead myth in man's life
Stand as evhemeristic symbols
No longer as a milestone in our hearts

Man has deared the way for rethinking
The foolishness of the slave and the unworthy
Shall we forget and let it be
A bygone time?


2. VINTERDODEN

Tiden er kommet som engang var fortalt
der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
rundt Mannheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone
setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
forbi porten og Hels ulvehunder
Fra en verden av evig fortapelse
til en annen med bøddelens fortatelse

En hyklersk strid blant levninger fortapt i vinterdød
graver åpne på snøen så blodrød
Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd
spunnet blir nornenes skjebnesbånd
Lagt i frossen aske
Lagt i frossen aske

Tiden er kommet som engang var fortalt
der menneskets verden i sorg skal bli lagt
Tre kalde vintre legger sin bleke arm
rundt Mannheims frostbetonte land

Et skall av skjebnens dystre tone
setter sprekker i dødens frosne krone
Sulten venter verden derunder
forbi porten og Hels ulvehunder
Fra en verden av evig fortapelse
til en annen med bøddelens fortatelse

Den fortviltes kamp - tårer bundet til evighet
Alle smerteskrik samles - til helvetes borgens profet
Så trist alt er - det sørgelig fortalt
Farvel - en tom evighet, alt er forfalt

Tid er ei tid her mer
Liv er ei liv noensted
Et øye kan ei som et øye se
Forsvunnet er alt folk og fe

Hører ei en vissen tone mer
Sanser intet, føler intet
Vinterdøden flere hundre dager lange
tok alt... men vent...


3. FRA GINNUNGA-GAP TIL EVIG TID

Fra Ginnunga-gap til evig tid
Fra tidenes morgen til dommedag
Fra jotneblod til verdens hav
Fra bein og marg til fjell og land

Vår tid er talt, lengselens skrik
Maktenes mørke har talt sin tid
Men opp av dypet, det glemte, dunkle
reises en tid av hedensk fortid

Jeg står i skyggen av visjoner,
den forviste sannhet finnes her
Riv min sjel, stjel mitt sinn,
allikevel blir jeg aldri din

Vik for meg, svikere av løgnens far
Bærere av svik, av støvet kom, til støv skal bli
Forsvinne med tiden, tiden glemt og lagt i grus

Hør mine tidløse kall, vår åpenbaring, vårt fall
Gi meg visdom, gi meg makt, for i glemsel sviket er lagt
En ny seier er fortalt, en annen tro har forfalt

Himlen tegner gudebilder gravd opp av dype kilder
Ætten gjemt i manns minne opp av dypet vi skal finne

Fra Ginnunga-gap til evig tid
Fra Ginnunga-gap til evig tid

Vik for meg, svikere av løgnens far
Bærere av svik, av støvet kom, til støv skal bli
Forsvinne med tiden, tiden glemt og lagt i grus

Visjoner av en evighet i skyggen er fortalt
Sprer seg mens den andre dør
Fra Ginnunga-gap til evig tid
Den Norrøne Ætt vil aldri dø!!


4. MORK, EVIG VINTER

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger;
jord og opphimmel fantes der ikke, bare Ginnunga-gap og gras ingen steder
Fra et urvesen av jotunslekt ble kuldeverden skapt
Frostjotner rår over kulde, mørke og den svarte makt

Lange dager og tunge år skal der engang komme, for menneskenes tid i Midgard er omme
De skal fare til det dunkle svarte, i flammene og kaoset de ikke vil makte
Frostjotner vil fryde seg i galskapens ekstase, de vil bli verdens nye mektigste rase
De skal vokte verdens bønder, plyndre, drepe og fardømme

I nord ligger slottet, til over tusner jotner
De skuer ut mot landet, der alt skal stå i brann

Tidenes strid
Mørk, evig vinter
Pines i Slid
mennesker der lider

[repeat verse]

For jotnenes kamp har begynt, mot det menneskene har forkynt
Her skal den mørke skjebne seire, for her skal Frostjotnene feire

Mørk
Evig
Vinter

Det klinger i sverd, økser og store hammere
Skrik og hyl synger som i Nivlheim
Blodet fra jotner og menn flyter gjennom landet,
og røyken fra brent skog stigeri en sort eim

Frostjotner sloss som gale ulver, mens menn løper som redde sauer
Jotnenes makt har satt sitt spor på en engang grønn, flott jord

Ingen liv spares etter denne siste krig for her skal alle dø på verste vis
Kvinner og menn, alle skal lide, til Nivlheim gjennom Slid de pines

I opphavs tider var ingenting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger
Men nå finnes det mørke, kulde og evig vinter, for Frostjotnene har verden underlagt

I nord ligger slottet, til over tusen jotner
De skuer ut mot ødeland, der alt står i brann

Tidenes strid
Mørk, evig vinter
Pines i Slid
mennesker der lider

[repeat verse]

For jotnenes kamp er vunnet, menneskene har forsvunnet
Her har den mørke skjebne seiret og Frostjotnene har feiret

Mørk
Evig
Vinter


5. ÅPENBARINGENS NATT

I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorgMen i denne siste natt, reises tidnes borgKaster en mørk skygge over det triste landEn kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favnJeg åpner mine øyne, ser en verden som venterSom venter på meg den mektige kjemperI drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitterJeg lukker mine øyneÅpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falleDeres tid er omme, når Helheim skal kalleJeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gudJeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebudJeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,ved det hedenske hordes TingJeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens nattNår skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden drattEt siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt fortidIntet er tilbake av falske minnerDen norrøne stolthet er endelig befridd[English translation:][The night of revelation]In endless times abandonedI have dwelled in sorrowBut on this last nightTimes of sorrows ariseand cast a dark shadowupon the wistful landA cold and spiteful horrorfalls into Christ‘ embraceI open my eyessee a world that waitsThat waits for me, the mighty warriorIn mortal silence restsMy mind is hateful, my soul is bitterI close my eyesThe night of revelations will arrivewhen the christians shall perishTheir time is at an endWhen Helheim callsI will shatter the christian faithI will defy GodI will poison the bridge of lightFor I am the messenger of the godsI sit in Bondat the judgement of the powersKeeper of the worldsby the heathen hordes courtI come dressed in the black of the plagueThe necromancer of the night of revelationWhen the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death departedOne last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now forgotten pastNothing remains of false memoriesThe Norse pride is free at last


6. DE ETERISKE ÅNDEVESENES SKUMRINGSDANS

I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og grotterI edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn mannPå tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgangMan visste om dem, men så dem eiMan kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dansPå tåkete enger og myrer- AlfedansJeg undres disse tider etter at trolldommen er vekkJeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige troAlfer små i rekker går en mørk senhøst kveldAlfer små mot enger går en mørk senhøst kveldDans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glansVisdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen idiotiVikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann friAlfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svaktEn ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå taptFornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta i deresAlfedans[English translation:][The etheral spirits twilightdance]In woods spellbound by nature’s creaturesBehind stones and trees, in thickets and cavesIn noble times and dead nobles‘ landWhere myths were writ by norse menUpon misty fields and moorsIn the twilight of dawnOne knew about themBut saw them notOne can see tracks in the earthfrom the spirit’s enchanting danceUpon misty and moorse- EffindanceIn twilight or by dawn- EffindanceI wonder in these timesafter the magic’s goneI wonder how man himselfwas subdued by eastern faithSmall fairies walk in linea dark late-autumn eveningSmall fairies walk to the fields a dark late-autumn eveningDance with me- Effindanceby the dawning of late-autumn brillianceTimes of wisdom have become foolishnessNorse harmony has become christian stupidityGods of magic, free the norse manFairies of mystery, dance in a ringbut the memory of them has fadedA new era is intactbut the old one refuses to be lostRenounce and be captured by disease and dieOr hail noble times and take part in their Effindance


7. AV NORRON ÆTT

Nordens paradis er gravlagt i et slør av løgn men under hviler fortsattden hedenske sannhetHlorride åpner sine øyne ved Yggdrasils stamme. Mektige Allfader reiserseg i ValaskjalvLysmaktens ørn og mørkemaktens Nidhogg. Stridens forbannelser gjennom Ratatoskblir sendtIgjen er det liv i Urdabrønnen. Søken for visdom i rimtussenes brønn er i gangOver Nivlheim veller fortsatt Kvergjelme. En ny storhetstid ser sitt utbruddHold fast ved ditt opphav. Portene skal åpnesIgjen er Reginsnagler slått inn i himmelvelvets søyleIgjen spinner Nornene den nyfødtes skjebne. Igjen truer folket fra nord medvinterens evige mørkeVi entrer en ny tid, legger en annen bak. Hedensk Regin, riv vekk sløret av løgnDe dystre verdener av ni er mektigere enn før. En horde av svikere vandrer dendunkle stiSigtyrs navn runger gjennom nordens fjell og kratt. På Hlidskjalf han sitterog våkerFortell meg, Mime, den glemte saga. Jeg søker din visdom, jeg søker ditt hatAlt jeg begjærer ligger og hviler i din hånd. Gi meg den hedenske sannhets åndHærfjotur fjetrer krigerene av korset, hvor godt et nederlag jeg serJeg speiler meg i kristent blod. En ny storhetstid ser sitt utbruddHimlen setter sprekker, Mime, hørte min bønnSå vakkert et syn det er, å se alt som engang var ta liv igjenReginsnagler er slått inn for å bli. Odin vender aldri vekk sitt blikkI Mannheim jeg vandrer stolt, vender mitt blikk mot Gudeheimen"En gang fallt vi, men bare en" [English translation:][Of Norse Lineage]The northern paradise is buried in a veil of liesbut underneath the pagan truth still restsHlorride opens his eyes by the roots of YggdrasilMighty Allfather rises in ValaskjalvThe eagle of the power of light and Nidhogg’s power of darknessThe curse of the battle are sent through Ratatoskthere is life in the Urda-well once again The search for wisdom in the Frostgoblin’s well has begunOver Nivlheim Kvergjelme still springs forth. A new time of Greatness eruptsHold on to your origin. The Gates shall openThe bolts of Regin are once again driven into the column of the vault of heavenAgain the Norns‘ spin fate of the newly bornAgain the people of the north threaten with winters eternal darknessWe enter a new era, and lay another behindPagan Regin, tear away the veil of liesThe dismal worlds of nine are more powerful than beforeA horde of betrayers wander the gloomy pathSigtyr’s name resounds through the mountains and the thickets of the northUpon Hlidskjalf he sits and watchesTell me Mime, about the forgotten sagaI seek your wisdom, I seek your hateAll I desire rests in your handGive me the Pagan spirit of truthHaerfjotur spellbinds the warriors of the crossHow great a defeat I seeI see my reflection in christian bloodA new time of greatness eruptsThe heaven’s crack Mime, you heeded my callWhat a beautiful sight it is, to see everything as it once was, take life againThe bolts of Regin have been driven in for goodOdin’s gaze will never turn away. In Mannheim I wander proudlyI turn my gaze towards the home of the Gods"Once we fell, but only once"