PORTAL : SPIRIT OF METAL | SPIRIT OF ROCK           English
login :
Subscribing   Pass lost ?   

                       
Browse List: # A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z
Browse by Genre  
Glittertind Evige Asatro - Til Dovre Faller
Compilation, Released date : 27 May 2009 - Napalm Records (AUT)
Style: Folk Metal

RATING : 13/20
You must be logged to rate this album
Tracklist
DISC 1
1. Lindisfarne - 793 01:57
2. Karl Den Store 02:45
3. Sønner Av Norge 02:52
4. En Stille Morgen - 1349 03:31
5. Fjellheimen Gir Meg Fred 04:06
6. Olav Digre 03:40
7. Nordmannen 02:14
8. Frostriket 04:08
9. Evige Asatro 03:27
10. Se Norges blomsterdal 02:43
11. En liten vise (Om Kvelden Når Det Mørkner) 03:56
12. Skumring 03:01
13. Norges Skaal 02:56
Total playing time 41:16
DISC 2
1. For Norge, Kjæmpers Fødeland 00:32
2. Flaumen Går, i Noreg Er Vår 02:25
3. Rolandskvadet 04:18
4. Norge i Rødt, Hvitt og Blått 03:04
5. Per Spelmanns Bane 01:48
6. Svart Natt 03:22
7. The Battle of Stiklestad 02:46
Total playing time 18:15

modify this album  print this article
10 members owning this album Next album
add a review Previous album

 buy
 buy
 buy
 €42,68
 buy
 buy
4 ratings 0 13/20
Lyrics
DISC 1. EVIGE ASATRO


1. LINDISFARNE - 793

[Instrumental]


2. KARL DEN STORE

Giv akt godt folk vær rede for å slåss,
Vi entrer snart grønt land
I en iskald natt med vind fra nord
Snart går klostere I brann
La nordstjernen vise oss den vei
Mot trusselen fra sør
Karl den store med sin hær dir oss blod på tann
Vi kjemper til vi dør

[Chorus:]
Det staute folk fra Norden
Holder fast ved sin stolte tro
En barbarisk vrede ble satt til livs
Da Karl Den Store ville se blod

Mann etter mann står nå på dekk
Med blikker vendt mot øst
Der solen atter viser seg
Og taler blod utav sin røst

Når striden kaller må man kjempre og slåss
For sin rett til å vær fri
Med sverd I hand of øyne I brann
Mot fiendens tyrani

[repeat chorus twice]


3. SONNER AV NORGE

Sønner av norge det eldgamie rike,
Sjunder till harpens den festlige klang!
Mandig og høytidsfullt tonen la stige,
Fedrenelandet innvies vå sang!
Fedrene minner herlig opprinner,
Hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
Svulmende hjerter og glødende kinner,
Hyller det eslkede, det hellige navn.

Oldtid, du svant, men din hellige flamme
Blusser i nordmannens hjerte ennu;
Enn er av ætt og av kraft han den samme,
Enn står til frihet og ære hans hu,
Og når han kveder, Norriges heder,
Svulmer hans hjerte av stolthet og lyst.
Ham er selv Sydens de yndigste steder
Intet mot Norriges snedekte kyst.


4. EN STILLE MORGEN - 1349

En stille morgen midt I august
Det står et skip det I Bjørgvin
Morgendisen er ett med hav
Norge står nu for høye krav

For der I båten herjer det
En pest som aldri før har vært
En stille morgen midt I august
Det står ett skip der i Bjørgvin

Mørket feier fjell
Skog mark og hell
Leter etter lys
Døden er nær

Vi alle mines da denne båt
Ia til ved kalen
En stille morgen I august
Det står ett skip...


5. FJELLHEIMEN GIR MEG FREDF

Jeg vil bort fra byens larm
Jeg vil bort fra et stressende liv.
Til fjells mot den friske luft
Der finner jeg nytt giv.
Den vakre norske fjellheim
Og dens sterke struktur og prakt.
Gir meg føleiser av stolthet
For dette land som tiden har skapt.

Å jotunheim, å Rondane, jeg elsker dere så
I hjertet av vårt kjære fedreland, dere alltid,
Alltid vil bestå!

Fra første gang jeg møtte dere
Var jeg barn og visste ei så mangt
Men en ting var klart i mitt sinn
Ja, en ting lyste så blankt.

Når jeg engange blir eldre
Og jeg ei de fagre fjell når
Vii minnet leve igjen
Om fjellvandringenes år
Ja, sjelen min er forhekset
Av naturens magi
Og drømmene om fedre
Som kjempet for å vli fri

"Men alltid når mitt harde land
stig opp med fjellorn blå
Eg kjende det I bringa brann
Glad laut eg gråta då"


6. OLAV DIGRE

Olav Digre dro ut i verden
For lukke of rikdom søke
Han lot seg kristne av skallede menn
Sem Jehovahs folk ville øke.

For Olav han var ingen ærlig mann
Han var fæl til å dikte og spøke.
Og de kritne fortalte hitoriene hans,
For at Jehvas folk skulle øke.

Tilbake til Norge vendte han
Med en bestukket hær.
For med penger og gull, med sverd og slakt
Skulle han snart vokse sed svær.

Til slutt dle Norge kristnet med makt,
En kulturarv gikk mot sin grav.
Det kan vi takke Olav Digre og hans menn,
Svindlerne på de sju hav.

For liket til Digre vokste ennu,
Selv om hans sjel var i Helheim.
Nei, løgnene fortsatte til evig tid,
Men sannheten banet veien.

Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepas
Det var jo ikke helt sant.
Men for Olav var dumme historier og løgn
Ett virkenmiddel lik kamp.


7. NORDMANNEN

Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og set sjølv sine hus oppå deim

Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen som der hadde bygt;
"Lat oss rydja og byggja oss grender
og så eiga me rudningen trygt"

Han såg ut på det bårute havet
Der var ruskut å leggja utpå
Men der leikade fisk nedi kavet
Og den leiken den ville han sjå

Fram på vetteren stundom han tenkte:
"Gjev eg var i eit varmare land!"
Men når vårsol i bakkane blenkte
Fekk han hug til si heimlege strand

Og når liene grønkar som hagar
Når det laver av blomar på strå
Og når netter er ljose som dagar
Kan han ingen stad venare sjå


8. FROSTRIKET

Vinterlandet over tinder har dekt
Jotunheimen stille sover
Kuide og frost nu atter har vekt
Sitt øde og død landet over

Natten gir dens ensomhet ro
Den hersker på sin trone iskald
Solen tapper den for sitt blod
Men vinden hemmer den med sin sval

Snødekte nord, jeg tenker på deg
Iskalde frost, gi meg et svar
Snødekte nord, du banet min vei
Iskalde frost, og natten mørk, men klar

Stormer og ras et mektig skue
Krefter som meg har herder
I gjenfryste sjøer er din frue
Livløst har mange skjebner ferdet.

Sinne, sorg, fortvileise, savn
Mang en kom inn men aldri ut
Nordlyset var deres hjerter i brann
Men livet deres tok sakte slutt

Snødekte nord, jeg tenke på deg
Iskalde frost, gi meg et svar
Snødekte mord, du banet min vei
Iskalde frost, og natten mørk, men klar


9. EVIGE ASATRO

Tor med sin hammer drar over Nordens land
Der regn, lyn og redsel farer I en orkan
Vrede og sinne ses fra Midgards jord
Der torden gjaller over fjell, Li og fjord

Enhaver ble kalt til en siste krig
Et samlet rike måtte gå ut i strid
For Odin, for visdom ære og tro
I Norden skulle bare hedninger bo
Vikingens dager ble glemt!
Vår kultur og vår arv ble glemt!
Tiden er inne for å gjenskape den tid;
Tors hjemkomst, Tors hjemkomst for evig

Gjallarhornets dype lur
Durte gjennom skipenes ror
Til staute menn som ville kjempe
For sitt rike I nord!

Nå ligger hver eneste by i ruiner
Min sjel er i flammer, mitt hjerte det grinder
Alltig er glemt, og svunnet hen
Bare spor og drømmer finnes igjen.


10. SE NORGES BLOMSTERDAL

Se Norges Blomsterdal!
Farvel du kvalme fangekrok,
Den ville graneskog er nu så deilig sval!

Tralalalala! Ja, lystelig det er i Nord blant
Fjell og li og fjord, blant fjell og li og fjord.

Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang;
Nu går den fritt sin gang
Og brummer bass til oss.

Så blå som himlens hvelv
Fra hyttens dør så skjelmsk på klem
To øyne titter frem
Og ler som Frøya selv.

Og får vi enn en skur-
Litt regn gjør bondens åker godt,
Vi skudde aldri "vått",
Det er mot vår natur!

Når hjem til dont og by
Vi vende må fra landets lyst,
Med "glemmegel" ved bryst,
Vi synger høyt mot sky:

"Tralalalala! Ja, lenge blomstre gamie Nord
meg fjell og li og fjord, med fjell og li fjord.


11. OM KVELDON

Om Kveldon når det mørkner og alle går til ro
Da stenger jeg for stall og for låve.
Og spurvene de netter seg i hvert sitt lille bo.
Da går vel også du til din kove.
Men siden vet jeg ikke at få tiden til å gå,
For i de lange netter da lenges jeg så.
Da har jeg ikke sinne til at sove.

Nu står du foran speilet og kjemmer ditt hår
Så sort og så alvorlig er ditt øye.
Da banker vel ditt hjerte, men hvorfor det slår
Det vet du ennu ikke så nøye.
For ennu har vel ingen fått komme deg nær.
Men over stolen henger dine fattige klær,
Ditt skjørt og dine strømper og din trøye.

Det mørkner over veien og høsten stunder til,
Og tåken den tetner over enge.
På stierne i skogen har mangen en gått vill,
Og stjernene de stiger så strenge.
Men kan du ikke komme i aften lille venn,
Så send et bud og si meg når kommer du ingjen.
Jeg har ikke sett deg på så lenge.


12. SKUMRING

[Instrumental]


13. NORGES SKAAL [Bonus Track]

Nor Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal vil tome,
Og naar vi først faa blod paa Tand,
VI sødt om Frihed drømme;
Dog vaagne vi vei op engang
Og bryde lænker, Baand og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skaal udtømmel

Hver tapper Helt, blandt Klipper fød,
Vi drikke vil til Ære;
Hver ærlig Norsk, som lænker brød,
Skal evig elsket værel
Den vrede livvagsts Vaabenbrag
Forklarer trolig Nordmands Sag.
Hver ærlig Norks, blandt Klipper fød,
Vi drikke nu tll Ære.

En Skaal for dig, min kjække Ven,
Og for de norske Pigerl
Og har du en, saa Skaal for den,
Og Skam faa den som sviger!
Og Skam faa den som elsker tvang
Og hader Piger, Vin og Sang!
En Skaal for dig, min kjække Ven,
Og for de norske Piger!

Og nok en Skaal for Norges Fjeld,
For klipper, Sne og bakker!
Hør dovres echo raabe: "Held!"
For Skaalen tre Gang taker.
Ja tre Gang tre skal alle Fjeld
For norges Sønner raabe Held!
Endnu en Skaal for dig mit Fjeld,
For Klipper, Sne og Bakker!



DISC 2.TIL DOVRE FALLER


1. FOR NORGE, KJAEMPERS FØDELAND

Nor Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skål vil tome,
Og når vi først få blod på Tand,
VI sødt om Frihed drømme;
Dog vågne vi vei op engang
Og bryde lænker, Bånd og Tvang;
For Norge, Kjæmpers Fødeland,
Vi denne Skål udtømmel


2. FLAUMEN GÅR, I NORGE ER VÅR

Flaumen går,
I Noreg er vår,
Bjørka sprett i dalom.
Dølakar
Traust og hard
Rydjer ferdregard.

Sjå kor det losnar i alle liom,
Skreda fer etter bergesidom.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Frå fjellet rinn
Ein bekk så linn
Mellom stuv og steinar.
Av bekker små
Det vert ei å,
Fagrast du skal sjå.
Høyr kor det i vatnet susar,
Høyr kor det i fossen brusar!
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Lita å
Kan du forstå
Kor ho fekk slikt mæle?
Bekk som rann
Er vaksen mann.
Stans han, om du kan.
Ingen mann kan straumen vende.
Tømmer og hus det set han på ende.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Bykar stram
På gata går fram,
Trur han skal oss lære.
Men ikkje eg
Fær støkk av deg,
Sjølv eg rår min veg.
Bøndan' er ikkje lenger mjuke,
Husbondsretten, han vil me bruke.
Retten er vår,
Skulda er dår
Å lyde Noregs kår.

Om seint me kjem,
Så er det med klem.
Me vil garden rydja.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.
Norsk mål vil me i Noreg hava,
Ikkje lenger med dansken kava.
Bondemål,
Kvast som stål,
Gjev ikkje lenger tol.

Blankt som gull
Og mjukt som ull
Er det norske målet.
Som sol på fjell,
Som blome-tjeld,
Som fuglesong om kveld.
Tusen års rot det hev i landet,
Tusen år til så skal det stande.
Flaumen går,
I Noreg er vår,
Og dølan' er det som rår.

Sumar-sol
Skin på jord,
Så jonsok-blomen laver!
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.
Av skal ho hivast lurve-hetta!
Gullhjelm lyser i morgon-gletta.
Læt frå koll
Lur over voll,
Og dølan' slær på skjold.

Harald verk
Fjellbonde sterk
Gjer no andre gongen.
Gamalt grjot
Av kjemperot
Endå hev manndom og mot.
Kome alle, ver med på ferda,
Så skal det spørjast i vide verda,
At Noregs mann
Gjekk på og vann
Atter sitt eige land.


3. ROLANDSKVADET

Seks mine jarlar heime vera, gøyme det gullet balde,
Andre seks på heidningalando då svinga dei jørni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant på Ronsalavollen.

Runde dei opp sine silkje segl høgt i sigalråe,
Sigla dei ut åt hei'ingslondo i virkevikune ein og tvåe.

Arene og ankaret tok inn på kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, trødde den fysste på land.

Slogest dei utpå Ronsarvollen i dagane två og trjå;
Blåmennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri ljåe.

Fram så søkte blåmann-fjødi skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland blåse i hornet.

Roland sette luren fyr blogga munn, så bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.

Det var Magnus kongjen, no set han i å gråta:
Kva tru vantar freden min? No høyrer eg luren låta!

Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud låg Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.

Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan låg att daude.


4. NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT

Hvor hen du går i li og i fjell, en vinterdag, en sommerkveld blant fjord og fossevell.
Fra eng og mo med furutrær, fra havets bryn med fiskevær og til de hvite skjær.

Møter du landet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien rammer stripen av blåklokker inn.
Mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind.

Ja, så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,
Og det blå ga sin farge til breen, Det er Norge i rødt, hvitt og blått!

En vårdag i en solskinnstund på benken i Studenterlund der sitter han og hun
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss.

Hun er som en gryende forsommerdag, som farves av gjenskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvitt som det hvite er kjolen og så rødt som det rø' hennes kinn.
Hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.

Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått!
De kjempet både hun og han! Nå lyser seirens baunebrann, utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål i dag, for alle vunne slag.

Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som en regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer på ny over byen, i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget, over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!


5. PER SPELMANNS BANE

Per Spelmann han hadde ei einaste ku,
Per Spelmann hade ei einaste ku.
Han bytta bort kua fekk fela igjen,
Du gode gamle fiolin.

Så kom der ein prest till gards,
Han ville ikkje høyre verkjen felespell hell dans.
Han halshogga Per og brann opp fela,
Du gode gamle fiolin.

Så ikkje spel på fela di,
Om presten kjem til gards.
Og ikkje dans med jenta di,
For dei er alle hans.

Du gode gamle fiolin.


6. SVART NATT

Per Spelmann han hadde ei einaste ku,
Per Spelmann hade ei einaste ku.
Han bytta bort kua fekk fela igjen,
Du gode gamle fiolin.

Så kom der ein prest till gards,
Han ville ikkje høyre verkjen felespell hell dans.
Han halshogga Per og brann opp fela,
Du gode gamle fiolin.

Så ikkje spel på fela di,
Om presten kjem til gards.
Og ikkje dans med jenta di,
For dei er alle hans.

Du gode gamle fiolin.


7. THE BATTLE OF STIKLESTAD

Deep in our heathen hearts,
Grows hatred against the Christian foes.
I see they increase in numbers,
By their lies. threats and terror.

Missionaries of the "good cause",
It's our soil on which you step.
You better stay away from us,
Or else you will regret.

Go on and smash other cultures,
Which believes in something, you will never understand.
Kill children to baptise parent,
So people see you're doing bad while doing "good".

Now dragon-ships are ready to battle, and hordes of heathens ready to destroy.
The ancient wisdom and glorious knowlegde, shall never be forgotten.

Stiklestad will be our destination,
Fly your flags now brothers.
Nornor...
Be with us tonight!

lyrics added by mariosmash - Modify this lyrics

Spirit of Metal Webzine © 2003-2014 ‘metal beat.’ Contact - Links
Follow us :