![]() |
![]() |
|
||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
article vu 1507 fois
1. 793 (SLAGET OM LINDISFARNE) Åretak hørtes, vakre langskip fosset frem Som en vind fra nord, kom våre fedre i land Horder, Ryger og Egder, samlet til felles strid Staute menn uten frykt Sverdslag knuste kristmanns skalle Lenge herkset vi, Nordens konger Mange slag vi vant ved Midgards strender Men, sveket av våre enge, ble vi tvunget ned i kne Når vinden nå igjen jager, vender tankene omsider hjem Vi skal reise oss i vår prakt Sannelig skal kvitehorden skjelve "Vi falt som menn Derfor døde vi ei hen Veik er den som fiender elsker Svik ei ditt opphav" 2. HORDALENDINGEN Bølgene skærer som en tidens kniv På de glatte svaberg som ennå står To øyne skuer utover de hav Som i fordums tider bar hans slekt til heder Et stille sinn lengter Etter atter å heise seil En sverdram hungrer Etter nidmanns strupe En bortglemt skatt er nå gjennfunnet Båret ut fra Midgards mørke Den kraft skal aldri mer forsvinne Den voktes av en mann fra Hordaland En sorgtung natt er snart over Et fordums minne lyser opp En vind blåser støv fra et gammelt sverd To ravner varsler hans komme Solen går ned i vest Han løfter sitt stolte ansikt Han skuer mot Nordstjernen Mannen fra Hordaland 3. ALFABLOT Bring frem ditt offer Vinteren kan lett bli lang Vis dem ære Frøys undersåtter La blodet renne Over hans stolthet Til de er begjæret For vår prakt og vår grøde Vred blir vår konge Hvis ei vårt løfte blir holdt Skral blir den avling Som ei er blitt sådd Spill ei det beste blod Sterke sønner fødes ei i overflod "Kloke volve når skal jeg få se, Grøderike enger" "Når skal jeg igjen få føle, Frøyas myke hender" Døden kommer fort Om en ikke ærer Folket der under Vaneguders frender Bring fram Den hellige Galte Så solen ikke slukner Så vi fremdeles kan ånde Vi ønsket ei å dø Vi ønsket ei å vekke De eldstes harme Bring fram den hellige Galte Spill ei det beste blod Sterke sønner fødes ei i overflod "Kloke volve når skal jeg få se, Grøderike enger "Når skal jeg igjen få føle, Frøyas myke hender" 4. KVASIRS BLOD I gammel tid hersket det en krig Mellom de hellige slekter, baner og æser Da freden kom, ble guddommene forent Opp fra et kar med spytt steg Kvarsir "Vis blir den som drikker av mjøden, Kvarsis blod, men ei den som drikker Av den spillte mjød som dryppet fra Falkens ham" Kvarsir, hvis skalders far han var, Ble tatt av dage av dvergehender Av Kvarsirs blod lagde de skaldemjøden deh hellige drikk Fjalar og Galar myrdet en gang Gilling jotun, Suttungs far I Sinne krevde Suttung mannebot Kvarsir blod ble Suttungs mjød Ut fra Valhall flasket Grimne Kledd opp i falkens drakt Til Jotunheimen og Nitberg Bauge bie narret og Gunnlod sveket Ut fra Nitberg falken fløy Omsider skulle Kvarsir hjem, Men da mjøden forsvant ble Suttung vred Ut han styrtet i ørneham Akk, måtte Grimne slippe dyrebar last Slik ble de falske skalder skapt Falken fløy hjem til sin borg Og suttung inn i Tjalves flamer 5. FOR LENGE SIDEN Lovsanger ble sunget Den gang folket fremdeles var stolt, I de svundne tider, For lenge siden Så kom pesten Pesten fra sør Svik og vranære Forpestet våre sinn Den sterkes lov ble glemt Men forsvant ei Under et lag av tusen års svik Ulmer den norrøne tanke Kjemp! La ei din kraft forgå Vår morgen skal også bli vår kveld De brente våre hov De drepte våre menn Vi skal ta tilbake Det som engang var vårt Kjemp! Fornekt et ditt sinn Vår morgen skal også bli vår kveld Vi skal igjen synge Lovsanger fra fordums tid Slik vi gjorde i de dager For pesten kom For lenge siden 6. GLEMT Hvor stillheten er øredøvende her inne Hvor rossene aldri visner, da de aldri blomstret Her fant solen aldri frem Selv mørket snur i døren Intet håp, ingen frykt Et hav av tårer som aldri rant Morgendangen bringer bud om åpnede sår Lyset invaderte det endeløse mørket Den klareste farge blir dim om natten Gaten er tom og leder ingensteds Et strik som skar, men ingen hørte Hvem bryr seg? Vi kan alle bli fri "I morgen er en ny dag, Men det var også i dag... ...Blott den ene frykten kjennes Frykten for lyvet" Sovnet inn, i ei blodrødt pledd To døde øyne stirrer tomt Fra en sjel som ble nekter født Døden hilset den som lyvet glemte 7. ELD Føydd i flammar i tida før tid I muspellheimens gneistrande famm Føydd til sjelas djupaste mørke Før Audhumla urmor vakna Når augo lyser av eit hat Eldre enn gudar og menn Då ser ein muspells ljos Som ikkje mann kan temja Den eldste kraft vil me aldri skjøna Djupt ned i eldriket vil mann aldri rå Sterkare enn daudens grep Mektigare enn nomenes ljos Klokare enn Fimbul-Tul Meir svikfull enn Fårbautes son Det som ein gong bar fram liv Og gav oss vår Moder Jord Skal venda attende i Surts flammar Vår lekam skal brennast ved Ragnarok Våre sjeler bindast i Frost og Eld paroles ajoutées par Obskur - Modifier ces paroles
|
![]() | |||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||