1. UNIVERSAL

Kjenner de har taket på meg.
Kjenner de har draget i meg nå.

Alle disse skjulte ord skal frem.
Fra mitt sorte indre kammer.

Stille død

Lever ikke mer for livet.
Strever aldri for hvert hjerteslag.

Alle disse skjulte ord skal frem.
Fra tankene og sjelens ravner.

Stille død. vet at du er her
Ensom død... vet at du er.
Mørk og kald... så universal.
Stille død... så vill og gal.

Mine øyne de er svømmende.
Regjerer verden drømmende.

Alle disse djevler lokkes frem.
Jeg senkes ned i jordens kammer.

Stille død vet at du er her
Ensom død.. vet at du er.
Mørk og kald... så universal.
Stille død så vill og gal.

Stille død vet at du er her
Ensom død vet at du er.
Mørk og kald... så universal.
Stille død så vill og gal.


2. SORTE MENN

Hard asfalt glinser i regnet.
Dunkle lys tegner skygger på meg.
Driv, drivende full og aleine.
Går på kne i søle å stein.

Sorte menn i hodet igjen

Ikke vekk meg la angsten få sove.
Ikke legg lyset på meg.
Jeg blir i mørket til jakten er over
Drukner tanker på djevelens vei.

Sorte menn vandrer igjen
Sorte menn våkner igjen

Grå morgen kråkene hyler
Slår knute jeg må finne fred
redd skjelvende kropp gir etter
søker dekning, venter et skred

Sorte menn i hodet igjen
Sorte menn våkner igjen
Sorte menn i hodet igjen
Sorte menn våkner, våkner igjen


3. ULVENE

Mine drømmer er som løv for deg, i vinternatt de daler Ned.
Ikke savnet ikke holdt fast, i stormen så døende.

Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.

Redsel for og komme for nær, kroppen dirrer i lenkene.
Alt jeg savnet, alt jeg ikke holdt fast, i stormen så Døende.

Dette hav av røde himler åpner seg, veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.

En sjanse til, og la meg få leve, et sekund i lykke.
De drar meg ned som ulvenes føde, i glemselens rike.

Dette hav av røde himler åpner seg.
Veggene de er tette.
Alle soler, alle gleder sluker jeg, ulvene hyler mette.

De hyler ut sitt savn..


4. FORDI

Fordi du er fylt med hat, fordi du låner meg av din ild
I drømmene lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein

Fordi du er nattens barn, fordi du låner meg av din tid I Hvert åndedrag lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein

Det liv, det endeløse raseri
Hva vi er sløves ned til det glemmes

Fordi du er nattens barn, fordi du låner meg av din ild
I hvert åndedrag lever jeg

Tørke blir til regn, lammet som en stein
Tørke blir til regn, lammet som en stein
Som en stein


5. TRELL

Han grep med et hugg for å holde det fast.
Han rørte ved hinnen og sjelen brast.
Fortvilede skrik blandes med svake hjerteslag.

Treller av mørkets sorte kjød, bundet av månens vandring.
Treller i begjær til andres lidelse, ondskap og død.
En trell i nød.


Det brister, slukner, livet er slukt.
Renner ut som safter av sprettet frukt.
Forstenete fingre henger som døde larver.

Treller av mørkets sorte kjød, bundet av månens vandring.
Treller i begjær til andres lidelse, ondskap og død.
En trell i nød.


Det skjedde en natt i en billedstrøm.
Et forvillet bytte forløste hans drøm.
Fortvilede skrik blandes med svake hjerteslag.

Treller av mørkets sorte kjød, bundet av månes vandring.
Treller i begjær til andres lidelse, ondskap og død.
Treller i begjær til andres lidelse, ondskap og død.

En trell i nød...


6. KAN DU LEVE

Kan du leve med, den frykten inne i deg.
Kan du sveve, i en drøm, om noe annerledes.
Stille, sakte, synker jeg

For jeg.

Jeg kommer langt inn i deg.

Kan du elske, med alt hatet inne i deg.
Kan du føle, at du hører til, noe annerledes.
Stille, sakte, synker jeg

For jeg.

Jeg kommer langt inn i deg
Jeg kommer inn i deg

Slangen, i mitt liv, brer ut regn
og vil den gi, meg fred, og la meg se,
for jeg, jeg kommer langt, langt, langt, inn i deg.
Jeg synker ned, synker ned

For jeg.

Jeg kommer langt inn i deg.

Jeg kommer inn i deg.


7. SMERTE

Ta den gnist du ga til meg.
La den slukne, drukne i tårer.
Ta den gift du la i meg.
Trekk den ut av mine årer.

Smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer. kjærlighet brenner meg ned.

Ta de ord du ga til meg.
La det gå i natt som et minne.
Ta de sanser du ga til meg.
La det stenge hjertet ditt inne.

Smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer. kjærlighet brenner meg ned.

La den kniv som skar i meg.
La den ruste, forvitre som jorden.
La den rose du var for meg.
Finne lykke på sin egen klode.

Smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.

Smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer, la meg få slippe smerte, smerte.
Jeg vil ikke mer. Kjærlighet brenner meg ned.


8. REN

Jeg føler natten i deg.
Jeg kjenner lengselen i deg.

Mens jeg faller og du stiger, berører vi hverandre.
Et langsomt sekund svever vi.

Jeg er en langsom metall gud, i vrimmelen.

Den stilner, men kommer, usynlighet.
Med en kraft som fortrenger din virkelighet.

Du gnistrer der du går, grepet av transe.
Sanseløs jeg skjelver.

Jeg er en langsom metall gud, i vrimmelen.
Sliter rusten av min hud for en bit av himmelen.
Apner dører under vann, i tankene.
Mine sjøer i din hånd, i drømmene du er ren.

Jeg ber ikke om natt men noe mørkere.
Sanser sporer av din sjel drive søkende

Mens jeg faller og du stiger, berører vi hverandre.
Et langsomt sekund svever vi.

Jeg er en langsom metall gud, i vrimmelen.
Sliter tanker ut av rus for en bit av himmelen.
Min metallhud i ditt sinn, i drømmene...
Mine lengsler smelter din, i tankene du er ren

I tankene du er ren


9. FLAMMENE

Tenner flammer i mørke, sender et lys som skinner klart.
Tenner flammer i mørket, vekker demonen i et barn.

Skaper ly og varme, lukker kulden utenfor, tenner sanser I et barn.

Oyne skinner i mørket, holder frykten i sin hånd.
Oyne gløder i mørket hele sjelen står i brann.

Fanger skrik i natten, holder frykten innenfor.
Tenner sanser i en gal.

Brannene, så brennende, i mors liv fra dag en, knyttes Bånd med døden og ilden.

Tenner flammer i mørket, sender et lys som skinner klart.
Glede gløder i mørket, sinnets brønner står i brann.

Nærer samme drømmen, holder frykten innenfor.
Tenner sanser i et barn.

Brannene, demonene, i mors liv fra dag en, fødes bånd med Døden og ilden.
Flammene, så brennende, i mors liv fra dag en, knyttes Bånd med døden og ilden.

Med døden og ilden...


10. EN

Min samvittighet er hvit som sne,
en leder av himmel hav og helvete.

Jeg lever jeg er, jeg er en.

Frykt gir meg liv i ditt svake sinn,
så redd for å våkne, slipper du meg inn.

Jeg lever jeg er, jeg er en.

Og med din hånd,
jeg drømmer og bedrar,
knuser den du er og tankene du har.

Jeg lever jeg er, jeg er en...


11. SKYGGER

Jeg føler du er nær, i håpløshetens vingeslag, alle Sanser søker deg.
Jeg føler du er nær, i dypet under skyggene, trekker Torner ut av meg.

Jeg kan ikke se, blinder øynene jeg lever i skyggene.

Jeg føler du er nær, en lengsel holder hjertet mitt.
Jeg føler du er nær, en lengsel holder hjertet mitt, inn I varme ledes jeg.
Jeg føler du er nær, kjærtegnet av sommervind, ut av Kulde ledes jeg.

Jeg kan ikke se, blinder øynene jeg lever i skyggene.
Jeg kan ikke se, blinder øynene jeg lever i skyggene.

Og vil du stoppe regn, fange solen på himmelen og rekke Den til meg.
Vil du la meg se, og føle din kjærlighet og gi meg fred.

Jeg kan ikke se, blinder øynene jeg lever i skyggene.
Jeg kan ikke se, blinder øynene jeg lever i skyggene

Blinder øynene


12. ENGLEBARN

Dører åpnes knirkende, øyne stirrer kaldt.
Med tunge spark og herrens ord, tukter den et barn.
Frådende slår denne djevel ned, fyller salt i sår.
Frådende slår denne djevel ned.

Himmelen er glødende, angsten griper alt.
Letende i blinde han, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv mot død, et englebarn.

Tårer leger ingenting, årene de går.
Formet av sin skaper, knuser det han sår.
Svake skrik vekker dragen, kjenner flammene.
Svake skrik vekker dragen.

Himmelen er glødende, smerten griper alt.
Letende i blinde, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv mot død, et englebarn.

Stille fanges hatet, som mange bekker små.
Vokser det i mørket, med maske utenpå.
Bare brister og renner ned, fyller sjøene.
Bare brister og renner ned.

Hjertet banker svakere, angsten griper alt.
Letende i blinde han, ligger der han falt.
Henger i en silketråd, kostbart som safran.
Et liv, en død, et englebarn.