![]() |
![]() |
|
||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
article viewed 1419 times
1. PART I Huset kaller meg Herre Skygger, mitt hoff så matt Nostalgi opp trappen bratt mens trinnene blir færre Søker, føler, finner min storhetstids grå minner Dolken i beltet er slipt spisst Vingene for mitt øre Alt jeg nå kan høre fra andre siden av dødsgnist: "Dine sorger flyter, få smake, få bli" drev mig til mine grenser & langt forbi De siste blader daler Det er ulendt terreng i li Ånders årstid taler Ved regnfjell, skoddens hi Jeg ser kun månens ansikt... 2. PART II Vinden feier for alle dører mens jeg sprer mitt sinn Over seinhøsts frosne enger inviteres du herinn Umistelige minner henger igjen i luften, vegger, alt Ukristlige vinder flenger & pensler Bjørgvin jævlig kaldt Portretter & byster fra skyggene skuler De lytter med meg en ensom en uler En likesinnet stemmer i lever & tenker grav Mot månen, mot månen hever & senker hav Vind i natten hvisker mot rute Himmels tårer pisker på snute Rundt trærnes mørke søyler har stormen ingen tøyler Det innebærer risker der ute 3. PART III Midnatt & ingen søvn besøker dog drømmer synes sanne Oktober, jeg blåser støv av bøker Det brenner bak min panne Vindu mot brisen verger Det er kaldere enn på lenge Røster ute, jeg sverger men riflen lar jag henge Menn på stranden fra havet, fra fjorden Folk rundt huset dra dypt ner i jorden Bleke, stille ter sig ille Paa vind flyver skjoren 4. PART IV Jeg føler henne når det er mørkt for måneblink holder meg vaaken Etter regnværskveld er intet toert & fra tunet blender taaken Morgenroeden visste jeg skulle blø "Se mot døden, se deg selv dø" Dunkel parapsykedelia inni huset Jeg hever blikket & jeg hever kruset Tilstede, mitt bud Kulde mot hud I stedlåst fasong er hun ikke hos Gud 5. PART V Dypt i hjertet av Norge langt på veg fra menneskekveg Tankene vandrer tilbake den gang frosten krevde meg I vestavind & høstregn da Nordbo inn i sølvborg steg Vaakenetter gråstemt bak midnattstimens grind I ringeakt & symmetri sydd til sjelen min Sol som knarrens øge ildebrann på mitt sinn Formørket av grantrær som fra likjord taus har steget Ved en gammel, rolig innsjø et sted ei gjestet meget Jeg ser kun månens ansikt arrete, som mitt eget 6. PART VI Uro herjer umildt denne krypten av et skall Sider som har utspilt sin rolle, står for fall Søvnløs, hjemsøkt nordsjel drysser varige astralmen Inn i natten dyster red en infernalsk en Røde remmer, regn med meg Ingenmannsland, jeg er der Kaster anker tungt av nag Før min ankomst fulgte jeg instrukser skrevet med svarte fjær Paa onsdag, Odins dag 7. PART VII [Instrumental] lyrics added by Bourrin - Modify this lyrics
|
![]() | |||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||