1. FRAGMENTER AV EN FORTID

En død verden.
Aldri for har jeg sett den slik.
Mang en konge har jeg sett krones,
Hvis riker jeg har sett seg reise,
For senere å falle for nye konger
Og deres riker.
Men aldri dette.

Je står i ruinene av slottet.
Ensom. Forlatt.
Hvor jeg enn omkring meg ser,
Er der bare flammer og røyk;
Ferske minner etter det store slaget.
Ensom, men ikke alene.
Langt op i nord
Kan en skikkelse skimtes.
Er min tid kommet?

En død verden.
Aldri for har jeg sett den slik.
Mang en konge har jeg sett krones,
Hvis riker jeg har sett seg reise,
For senere å falle.


2. EN SKIKKELSE I HORISONTEN

Skikkelsen kommer nærmere.
Jeg kan se bukkehorn
Og et kaldt, uttrykksløst åsyn.
Vinden løfter dens sorte kappe,
Som kaster skygger over de livløse stenene.
Først nå kommer redselen.
Jeg vet at skikkelsen alltid har sett meg.
For dens øyne er ikke vendt ut mot verden,
Men inn mot sjelen.
Jeg holder hardt om sverdet mitt,
Men vet at mitt eneste våpen er troen.
Kanhende hjelper troen på hjelp
Selv den troløse?
For troløs er jeg kanskje,
Men ikke uten håp.
Skikkelsen står nå foran meg.
Tvinger frem fortidens gjerninger,
De som helst skulle vært glemt.
Etter tusener av år i denne verden,
Føles mye anger
Når den endelig skal forlates.
Likevel synger hjertet,
Og lettelsen brer seg over meg
Og videre til skikkelsens armer
Som like uttrykksløst folder kappen om seg.

Skikkelsen kommer nærmere.
Jeg kan se bukkehorn
Og et kaldt, uttrykksløst åsyn.
Vinden løfter dens sorte kappe,
Som kaster skygger over de livløse stenene.
Først nå kommer redselen.
Jeg vet at skikkelsen alltid har sett meg.
For dens øyne er ikke vendt ut mot verden,
Men inn mot sjelen.
Jeg holder hardt om sverdet mitt,
Men vet at mitt eneste våpen er troen.
Kanhende hjelper troen på hjelp
Selv den troløse?

Et mørke senker seg;
Jeg vil finne fred her.


3. HVILELOS?

Hvileløs


4. ENGLERS PILER HAR INGEN BRODD

Med ett faller et pilregn fra himmelen.
Engler gjemmer seg
Bak de få skyene der oppe.
Skikkelsen smiler.
Et smil som langsomt går over i latter.
Hånlig latter.
Pilene har ingen brodd
På den sorte kappen.

Jeg fører sverdet tilbake i sliren
Idet jeg snur ryggen til skikkelsen
Og går sakte gjennom slottsruinene.
Fremdeles kan jeg høre letteren bak meg.

Med ett faller et pilregn fra himmelen.
Engler gjemmer seg
Bak de få skyene der oppe.
Skikkelsen smiler.
Et smil som langsomt går over i latter.
Hånlig latter.
Pilene har ingen brodd
På den sorte kappen.

Jeg fører sverdet tilbake i sliren
Idet jeg snur ryggen til skikkelsen
Og går sakte gjennom slottsruinene.
Fremdeles kan jeg høre letteren bak meg.
Fremdeles kan jeg høre letteren bak meg.

Så det er dette som er straffen?
Det er dette dere kaller Helvete?
Eller er det bare veien til en ny tid?
Min tid er ennå ikke kommet,
Men jeg venter.
Og om enn forgjeves venter
Den troløse i håpet.
For min tid skal komme!


5. FRAGMENTER AV EM FREMTID

(Instrumental)

11. ABSENCE

The blade I wield slithers lie a serpent
In my hand yet bites not my enemy.
Ascending in spirals.
Cleanse me
With the lustre of thine eyes.
The sand in the hour glass burns at both ends.
Maiden your name is desire.
Curse not yourselves
Lest you will not hear
The disgustingly euphonious voices.
Let me sleep though this insomnia.
Fragments of a resonant silence.
Kiss me
With your crudely crafted spears.


12. PROFANATIONS BENEATH THE BLEEDING STARS

I see in the horizon a land unknown to me
By the name of darkness
It appears in my mind
Captured by earthly existence
As I desperately long to get there
The woman in the sun
The woman above the moon
She tries to prevent me
But she will not stop me
Dragon show me your strength
Sky shrivels
Every star thrown to earth
Enter the gate
Burn the woman
And together we will burn the child
I stand in the forest
Guided by the dragon
Guided by the moon
The path I follow is covered in darkness
But blindly I follow
As I search for the place
Of my final breath
One day it will be found
And my body will rot
Under the light
Of another bleeding candle
And my spirit will forever dwell
Underneath the bleeding stars

About having no sense of direction.
Everything emerges from everywhere in a whirl of everyness.
No sense of anything, but that of continuity. One event follows another.
What is the connection between one event and the event immediatly following it?
Does the latter cuase the former?
For no reason, silence.
For no reason, sound.
And so the seasons pass by.
Christmas presents and venereal diseases
Distributed randomly over the world's population.
A voice that shatters glass such that
The sound of shattering glass is louder than the sound of the voice.
The voice is non-existent in space.
Like the cries of a bird that does not exist.

I stand in the forest
Guided by the dragon
Guided by the moon
From nowhere in nothing
Emerge the bleeding stars.


13. ...AND THE CHOIRS BEHIND HIM

(Instrumental)

14. MY RESURRECTION IN ETERNAL HATE

A sword clinches
Pity is dying in my heart
Dim shadows fall
Covering your body in darkness
Your refreshing blood
Moistens my throat
Your terminal scream still echoes
Within the walls
Of my emotionally stunted mind

Another victim
Of my hate
Of my bloodthirst
To satisfy a desolation
Beyond my thoughts

Now your cranium is a treasure
In my collection of memories

A swoosh clips
Play it in reverse it will become art
Going with flows of shadows falling
Emerging musculature
From depths of darkness
Being close to you is refreshment
A scream no one knows
Tear down walls
New dimensions
Of emotional stuntedness open

Another violator visitor
Boomerangs of hate
Pogo sticks of bloodthirst
Finding no stimuli
Beyond our mental capacities

Now this literary faecal matter
Is a source of
Laughter
In my collection of puberty blunders